Det første bygget ble skapt på sju dager, mange av stokkene og sammenføyningene til det andre er også klare. Det går uansett fint, for nå har kursdeltakerne oppskriften og er sjølhjulpne. Vel ferdig blir det ett bygg for alle på Kventunet i Børselv, pluss ett for elvebåtene. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Om kurset i grindbygg var bra? Har knapt deltatt på bedre, sier kursdeltaker Arild Nyberg.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Kursdeltaker tar en prat med Ruijan Kaiku. Arild Nyberg sier han hadde svært stor matnytte av kurset. (Foto: Arne Hauge)
– Det har vært super-artig. Beste kurset noen sinne. Vi har ikke hatt lyst til å ta kveld på kvelden, vi ville bare holde på. Lange dager, men veldig gøy.
Det sier Arild Nyberg, vaktmester for Kvensk institutt i Børselv og en av deltakerne på det nylig avholdte kurset i grindbygg ved Kventunet samme sted. Kurset kom i havn lørdag 11. mai, etter ei lærerik uke hvor en gjeng nevenyttige karer var samlet rundt skarpe verktøy og lange tømmer i solide dimensjoner.
Les fra kursstarten her: Ferdig på få dager, blir å tåle utrolig mye snølast
– Og så sitter dere vel igjen med mye unik kunnskap?
– Ja, og kunnskap som er viktig kunnskap å ha med seg. Det ble et ekte tradisjonsbygg fra rundt 1500-tallet. Satt opp uten en eneste spiker, kun treplugger. Og masse arbeid, sier kursdeltakeren. Fem mann har de vært, som i hele forrige uke forberedte dette bygget for lørdagens montering.
– Og da vi endelig ble ferdige og skulle sette det opp, tok det faktisk bare fire timer. Det ble et komplett byggesett, ferdig merket. Bare å banke pluggene i, så var det på plass, sier Nyberg.
– Og hvis dere skulle ønske å flytte på det her på Kventunet?
– Da slår vi pluggene ut igjen, så er det bare å ta det med seg, sier håndverkeren.
Fra venstre Arild Nyberg, Bror Ivar Salamonsen, Magne Kleiveland (kursleder) og Magnus G. Martinsen. Som vi ser mangler bygget tekking og kledning, men det er blåbær for disse karene. Den ekte furunøtta som skulle kurs-knekkes denne gangen gjaldt nemlig verken takshingel eller villmarkspanel, men sammenføyningene brukt i tradisjonell grindabygg-byggeskikk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Han opplyser at hver av rammene til bygget veier rundt 400 kilo, men ved hjelp av solid biltilhenger og smarte heiseanordninger ble rammene flyttet den korte biten fra parkeringsplassen bort til smia hvor nykomlingen, grindabygget, nå skal så. En byggeskikk som i dag opplever en renessanse, for eksempel er det bra mange privatfolk som ønsker seg det som garasje.
– Bygget står ikke på bar bakke, vi hører at det har noe under seg?
– Ja. Da vi skulle forberede plassen som det skulle stå på, fant vi en grunnmur som lå akkurat på tomtegrensa. Samtidig har vi museumsmennesker på instituttet som syns det var viktig å ta vare på den gamle grunnmuren, i stedet for å bare rive den. På flytfoto fra rundt 1948 ser man at det er et av de aller første byggene som står i bygda etter krigen, opplyser Nyberg.
– Hva sto på grunnmuren?
– Det var en butikk, etter det vi har klart å finne ut. Vi måtte justere bygget litt så det stemte med grunnmuren, men stort sett er det samme størrelse som butikken som sto der. Utseendemessig er det ganske likt, så vi brukte grunnmuren det som en liten hyllest til det første bygget, sier han.
Dette første av to bygg i kjølvannet av kurset i grindverk, blir til fritt bruk for bygda. Med bålplass og benker. En grei kursplass og et fint turmål for skoler og barnehage.
Og nå har altså Nyberg og dem skaffet seg kompetansen som setter dem i stand til å fikse det andre bygget selv. Det som skal beskytte elvebåtene.
Fikk du med deg denne tømrer-saken: Fikk den i gave fra mesteren
