Annie Blomli, Gunn Vigdis Blomli og Ragnhild Bergset Elvestad solgte kvenske- og villaksrelaterte produkter under årets Landsbymarked. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kortreist kvalitetsmat står i høysetet for Landsbymarkedet, men også andre salgsprodukter fikk innpass.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I år er det ti år siden den aller første utgaven av Landsbymarkedet gikk av stabelen på Hansinkenttä/Storslett. I helgen var det duket for nytt marked, denne gangen lokalisert i Nord-Troms videregående skole sine lokaler. Det var «stinn brakke» da Ruijan Kaiku var til stede søndag formiddag, på markedets siste dag.
På forhånd visste vi at lokalmat er ett av markedets grunnpilarer, noe også Landsbymarked sin nettside bekrefter på forsiden: «Nord-Troms-regionen er kjent for gode råvarer og dyktige matprodusenter. Under Landsbymarked får publikum tilgang til lokalproduserte og prisbelønte kvalitetsprodukter – alt samlet på ett sted.»
Flerspråklig produktmerking
Ruijan Kaikus utsendte lot seg blant annet lokke av gammeldagse tynnlefser, tyttebærsyltetøy og multer fra Fallvik gård fra Raisi/Nordreisa, og kunne heller ikke passere standen til Kjønnberg gårdsprodukter fra Yykeä/Lyngen, uten å rive med seg varmrøkt laks, som danket ut spekalaksen helt på tampen av handelen.
Produktene hos Kjønnberg var dessuten merket på flere språk, noe som kan ha bidratt til å fange vår oppmerksomhet.
– Grunnen til det flerspråklige er at vi var på Vuonnamarkedet i Varanger, og de ønsker gjerne at vi har flerspråklig merking av produktene. Det sier Alf Rognli, som er produsent hos Kjønnberg gårdsprodukter.
Alf Rognli er produsent hos Kjønnberg gårdsprodukter. Her fra en annen anledning. (Kuva: Fotogjeteren/Rune Jensen)
– Vi fikk litt språkhjelp lokalt i Lyngen, og har også brukt Google til hjelp. Vi har fått en del positive reaksjoner fra kundene på dette, så det er noe vi tenker å fortsette med, sier Rognli, og legger til at salget på årets Landsbymarked gikk veldig bra for deres del.
Ikke bare mat
Det var imidlertid ikke bare matprodusenter og lokalmat på markedet, for lengre inn i lokalene snublet vi over tre store smil på en fellesstand mellom Halti kvenkultursenter IKS og Reisa Villakssenter:
Der var Annie Blomli, Gunn-Vigdis Blomli og Ragnhild Bergset Elvestad på plass med sine kvenske- og villaksrelaterte produkter, deriblant t-skjorter og gensere med kvensk tekst og lokale stedsnavn, litteratur, kvenflagg og annet nips fra sine respektive butikker.
Villaksgenser: Reisa villakssenter solgte genser med stedsnavn fra Raisinvankka/Reisadalen. Selv om ikke så mange av de kvenske navna er med, indikerer flere av dem at de er hentet fra et flerspråklig område. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Dette er en fin måte å synliggjøre oss på. Vi selger en god del, og det er mange som kommer innom og slår av en prat. Det var til og med en kar som kom hit og snakket kvensk til oss, sier Annie Blomli fra kvenkultursenteret, og legger til:
– Vi har fått en veldig god mottakelse.
Historisk «kvenmarked»
Verken markedshandel eller kvenskrelaterte produkter er helt nytt i Reisa-traktene. For om vi vender blikket tilbake til Landsbymarkeds nettside, kan en lese om et «kvenmarked» som fant sted i Nordreisa allerede fra tidlig på 1700-tallet:
«Kvenmarkedet fant sted 4 uker etter jul. Kvenene tilbød smør, egg, jern og stålvarer, seletøy og ploger – kvenplogene var høyt skattet. Til gjengjeld kjøpte de fiskevarer, salt- og brennevin. Og da som nå: råvarene som Moder Jord så villig har skjenket oss, ull og varme klær, gaver til de du e glad i – og opplevelser som bidrar til et godt liv. Viktigst av alt – et møte mellom folk, mellom kulturer – samhold og varme – liv og lyst i mørketida …»
Flerspråklig: Slik hadde Kjønnberg gårdsprodukter «dandert» produktskiltene sine, noe flere kunder satte pris på. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det historiske markedet kan være ei forklaring på at det som opprinnelig het Kvænnes fikk nettopp dette navnet, og det skal også ha vært et såkalt «kvenkapell» i det samme området på 1720-tallet.
I dag er Kvænnes-navnet i bruk på Kvænnes friluftsområde innerst i Reisafjorden, om lag 2 kilometer fra Storslett sentrum. Friluftsområdet er tilrettelagt med stier, turveier, gapahuk, bålplass og muligheter for bading.