Lompola brukes både som et naturbeskrivende ord og som et geografisk egennavn.

Irene Andreassen

Terrengordet lompola ~ lompolo betyr 1. ‘tjernliknende utvidelse i elv’, 2. ‘vatn som det renner en bekk eller ei elv gjennom’ og 3. ‘tjern’. I kvensk gjelder ofte den første betydninga, altså ‘tjernliknende utvidelse i elv’. Lompola og Lompolo finnes også som usammensatte stedsnavn, f.eks. i Tana, Porsanger, Sør-Varanger og Nordreisa. Oftest fungerer likevel lompola ~ lompolo som et navneledd, som f.eks. Pikkulompola, som er navn på en god fiskeplass i Lakselva/Lemmijoki i Porsanger.

På spørsmål fra intervjuer om hvordan lokale folk beskriver terrengordet lompola, sa en informant (f. 1917) fra Storfjord i Troms: «Ko enossa on tuommonen mukka.» (Når det i elva er ei sånn bukt/vik/sving). En annen informant (f. 1917) i Storfjord forklarte: «Joki juoksee läpi siittä» (Elva renner/løper gjennom den.»

På nettstedet www.kvenskestedsnavn.no får man 43 treff når man skriver lompola i søkefeltet. De fleste navna er fra Sør-Varanger. Søker man på formen lompolo, får man kun 11 treff. I kvensk er altså formen lompola vanligst. Hvordan er det i nabolanda Sverige og Finland?

I det svenske Ortnamnsregistret er det til sammen 456 lompolo-navn. Her også er lompolo både som usammensatt navn og som navneledd i sammensatte navn, f.eks. Ahvenlompolo (ahven ‘abbor’). Alle navna er registrert i Norrbotten län. Vanligst i Sverige er formen lompolo, mens formen lompola bare gir seks treff når man søker i registeret.

Det finske nettstedet Karttapaikka/Kartplatsen har 199 treff på formen lompolo. Alle disse er i nord, i Lapin lääni/Lapplands län, i kommunene Enontekiö, Ylitornio, Muonio, Sodankylä, Inari, Pello, Kittilä, Kolari. Formen lompola viser 86 treff. Denne formen er den absolutt vanligste i Inari, der vi f.eks. har Haukilompola (hauki ‘gjedde’).

På Kartverket sitt nettsted norgeskart.no, som har navn fra Sentralt stedsnavnregister (SSR), er det bare seks lompola-navn. De er fra Sør-Varanger, Porsanger og Storfjord. Navn med navneleddet lompolo er ikke registrert i SSR. I SSR klassifiseres disse navnetypene på norsk som høl, stillestående vatn og tjern.

Etter de nevnte kildene ser vi at lompola ~ lompolo klart er et nordlig ord i både Finland, Sverige og Norge. Likevel er ikke dette ordet kjent i alle kvendialektene, f.eks. er det ikke registrert i Alta. På fjellet nord for Alta renner det ei elv som heter Sarvesjoki på kvensk. I elva er det en utvidelse, en lompola, som på samisk heter Sarvvesluoppal. Det kvenske parallellnavnet er Luoppari. Både det samiske og det kvenske navnet har vedtatte skrivemåter (jf. lov om stadnamn).

Hva er så etymologien eller språkhistoria til lompola ~ lompolo? Jo, ordet er lånt fra det samiske luoppal, som har samme betydning. Så har vi ordet lampi ‘tjern’ som er den etymologiske motsvarigheten til det samiske luoppal, dvs. at luoppal og lampi har samme utspring. I de kvenske dialektene har vi også ordet lampi. På nettstedet www.kvenskestedsnavn.no får man om lag 60 treff på lampi. De aller fleste navn med dette navneleddet finnes i Sør-Varanger.

I navn på tjern og pytter i Hedmark, nærmere bestemt i det skogfinske området, forekommer også navneleddet lampi, gjerne skrevet som lamp. I SSR finner vi f.eks. Baskalamp, som er navn på en pytt i Åsnes kommune. Navnet er sammensatt av orda paska ‘skitt, lort’ og lampi. Skrivemåten Baskalamp er klassifisert som «norsk» og den har status «godkjent og tilrådd». Skrivemåten Særgilamp (Kongsvinger kommune) har vedtatt skrivemåte. Navnet er sammensatt av fiskenavnet särki ‘mort’ (Rutilus rutilus) og lampi. Det er ikke norske parallellnavn til Baskalamp og Særgilamp; både Baskalamp og Særgilamp er jo klassifisert som «norske».