Terje Aronsen var en av dem som ble intervjuet av Juho Hannikainen, Jonne Putkonen og Jaani Leinonen i Lönnroots i 2016. Nå er dokumentarfilmen klar.
(Kuva Heidi Nilima Monsen)
Den kvenske dokumentarfilmen laget av de finske musikerne og filmskaperne i Lönnroots er nå klar.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Lönnroots, bestående av Juho Hannikainen, Jaani Leinonen og Jonne Putkonen, har nå sluppen sin dokumentarfilm om kvensk språk og kultur. Filmen ble spilt inn for tre år siden, og er trioens andre dokumentarfilm om tilstanden til ulike finsk-ugriske språk og kulturer.
Se filmen her: Lönnroots
Som en del av filmen lager Lönnroots også en sang på kvensk om språksituasjonen: Pärmistä pärmhiin.
Lite verdsatt språk
I filmen møter vi blant annet Anneli Naukkarinen fra Lakselv som forteller om hvorfor hun har valgt å ha barna sine i kvensk språkreir. Reidun og Åge Mellem i Tromsø som forteller om kvenenes historie, mens Leif Bjørnar Seppola snakker litt om språksituasjonen.
– Alle som bodde her snakket kvensk til mine besteforeldre, men til oss barna ble det snakket norsk, forteller Seppola om oppveksten i Skibotn.
– Det er fortsatt mange her i bygda som kan kvensk, men dessverre brukes språket lite i hverdagen. Når man ikke får brukt språket på skolen eller på jobb, så føler man jo at språket ikke verdsettes, og da vil heller ikke de som kan språket snakke kvensk, sier Seppola.
Hard fornorsking
Terje Aronsen fra Børselv intervjues om fornorskingsprosessen og hvordan det har ført til at det kvenske språket nå er utrydningstruet.
– Vårt språk ble forbudt i 1936. Da fikk vi ikke lov til å bruke kvensk på skolen, og man kunne bli straffet hvis man ikke snakket norsk, forteller Aronsen.
– Da jeg var en liten gutt fikk vi beskjed om at det beste var å lære seg godt norsk så tidlig som mulig, men det tok meg fem år før jeg egentlig forsto hva læreren sa ved tavla. Jeg fikk mye straff fordi jeg ikke kunne norsk, sier han.
Ensomt språk
Lönnroots møtte også Noora Ollila, en av få unge kvener som i dag kan språket godt. Hun forteller om hvordan kvensk var det språket hun brukte når hun snakket med sin bestefar.
– Siden det er han som har lært meg kvensk, kan jeg ikke så mange feminine kvenske ord. I stedet kan jeg kvenske ord og begreper for jakt, fiske og sløying, men ikke for baking, sier hun.
Noora innrømmer at hun har syntes at det har vært problematisk å ikke kjenne noen på sin alder som hun kan snakke kvensk med.
– Til tider har det har føltes ganske ensomt, og jeg har jeg også vært sint fordi jeg har fått dette språket som jeg nesten ikke får brukt med andre enn mine brødre eller folk som er mye eldre enn meg selv, sier hun.
Her kan du se Lönnroots kvenske dokumentarfilm:
