– Jeg skal jobbe for å fremme det kvenske og gjøre kvensk mer attraktivt, sier fylkeskoordinator for samisk og kvensk i Troms, Anne Inger Eira Lilleng. (Foto: Arne Hauge)

 

Anne Inger Eira Lilleng føler at hun som koordinator for samisk og kvensk må jobbe mer for det kvenske.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det samiske tilbudet er mye mer utviklet, og jeg kjenner at jeg derfor må jobbe mye mer for det kvenske, sier fylkeskoordinator for samisk og kvensk i Troms, Anne Inger Eira Lilleng.
Hun medgir at kvensk ennå oppleves som fremmed, både for henne selv og fylkets ungdom.

– Jeg hører iblant ungdom undre seg over tilbudet i kvensk, om det bare er et rart påfunn fra de voksne. Som man forstår, vi har en langt vei å gå, men jeg skal i alle fall gjøre mitt for å utvikle tilbudet og gjøre kvensk mer attraktivt, sier hun.

Svak unnskyldning

I høst ønsket ei mor at datteren skulle lære kvensk på skolen. Det var i Nordreisa, en selverklært kjernekommune for det kvenske. Det ble nei med begrunnelse lærermangel. De tilbyr finsk, men ikke kvensk. Eira Lilleng sier hun er kjent med saken og paradokset, og syns skolen burde gjøre mer.

– Denne saken skal jeg følge opp. Vi hører ofte at de skylder på politiske vedtak og lærermangel. Men det er en dårlig unnskyldning, for det fins digitale ressurser. Troms fylkeskommune har en nettskole hvor man kan lære seg kvensk, minner hun om.

Må bli et tema

Eira Lillengs prosjektstilling går over 3 år, hvor mandatet er å skape en rød lærings-tråd fra barnehagen til videregående. Målet er å sette stopp for elevenes vekkvalg av samisk og kvensk og finsk. Fag det er sørgelig lett å velge bort når elevene blir tvunget til å gjøre valg.

– Når det gjelder den videregående skolen i Nord-Troms, så er den ressursskole for samisk og finsk, ikke kvensk. Kvensk opplæring har aldri vært tema, sier Eira Lilleng, som i tillegg til den kvenske utfordringen, har en utfordring med å øke antallet elever med finsk som andrespråk.

Vekke interesse

– Som koordinator skal du bidra til å revitalisere og vekke interesse, frister det å la den kvenske ballen ligge død og heller konsentrere seg om den samiske?

– Nei, det gjør det ikke. Spesielt i Troms fylke er det samiske veldig bra tilrettelagt, med strategiplan for samisk. For det kvenske må interessen vekkes. Det betyr at jeg som sagt må jobbe mye mer for det språket.

Eira Lilleng har jobbet som lærer i samisk i snart 20 år, og sier at hun i alle disse årene knapt har hørt snakk om kvensk.

– Det er ennå nytt

Selv den årlige Kvendagen er kun få år gammel. Kvensk har vært langt mer skjult enn samisk, sier hun.

– Å ta inn det kvenske språket i barnehagen og skolen er nytt. Vi må jobbe hardt for å kunne tilby også kvensk, i tillegg til samisk og finsk. Og hvis det ikke fins lærerressurser lokalt, så fins det digitale ressurser. Det fins lærere som kan ha fjernundervisning. Det vet vi alt om i forhold til samisk.

– Min jobb nå er å lete med lys og lykter etter samarbeidspartnere, og få et bra tilbud også for kvensk, avslutter koordinator Anne Inger Eira Lilleng.