Lykkerommet

Illustrasjon: Wilfred Hildonen

 

Det var en mystisk og forlokkende kunst, å spå i kaffegrugg. Del 1 av Lykkerommet.

 

Tekst: Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
Kvensk oversettelse: Eira Söderholm
Illustrasjon: Wilfred Hildonen

 

Som liten lå jeg mye under bordet. Stuebordet eller kjøkkenbordet, det varierte med hvor de voksne satt og drakk kaffe. På sokkelesten snek jeg meg etter de voksne, for nest etter å leke utendørs var gjemmestedet under bordplata det beste jeg visste. Der hørte jeg nemlig alt det de voksne snakket om. Det gjaldt å gjøre seg ubemerket.

«Ut me dåkker!»

Sa de voksne på den tiden, hvis man klagde eller på annet vis ble lagt merke til. Derfor gjaldt det å være usynlig, og hvis man lå muse stille under bordet, da fikk man ligge der i fred. Med ørene på stilk.

Slik brettet den seg ut for oss ungene, voksenverden før i tiden. I dag er det motsatt, det har blitt mye mer inn å være unge, og mye mer ut å høre etter. Og fordi stadig færre lytter til alt det fine som eldregenerasjonen vet og kan, går vi mot et samfunn hvor alle er høyrøstet, men ingen hører etter.

For eksempel å lytte til hviskingen fra en god spådom. Da må man kunne kunsten å spå. I kaffegrut. Eller grugg, som det stadig heter der jeg vokste opp, under mammas kjøkkenbord eller stuebord i Larsjorda 1C i Honningsvåg.

Her kan du lese den kvenske oversettelsen: Onnenpaikka

Kors, anker og hjerte – for tro, håp og kjærlighet. De tre symbolene står i hvit skrift på altaskifer-støtten på mammas grav. De ordene levde hun etter også når hun spådde. Hun og de andre damene skilte mellom ukedagsspåing og helgespåing. Spåingen i ukedagene handlet om hverdagslige ting som livet og døden, pluss ungene og gubben og det som verre var. Helgedagsspåingen tok for seg sjelden forunt luksus som nettopp de tre fine ordene; kjærligheten, troen og håpet. For eksempel sjansen for å få seg en svingom på byen.

Mamma og de fleste av hennes venninner, de kalte seg «Kaffekjærringan», elsket å danse. Danse gjorde man på fredagskvelden og lørdagskvelden, og øverst på ønskelista sto den gode, gamle finnmarksswingen. Seks takter og lite tullball, det var drømmen for helga. Var det ingen kavalerer som kom bort til dem og bød dem opp, da danset mamma og de andre damene i spåklubben med hverande. Grand hotell var stedet, de hadde levende musikere med egne medbrakte instrumenter. Så ble det swing, og flat tango, da var mamma i sitt ess.

Mamma hadde tango-flinke storebrødre som i de harde krigsårene lærte henne dansen. Hun sto på tærne deres og klamret seg fast, slik lærte hun steg og rytme.

Hvem mamma og de andre damene i spåklubben fikk som kavaler på gulvet var aldri godt å si, den største skrekken var at mannen slapp taket midt i swingen. Da endte man stundom baklengs inn i tilskuerskokken. Eller veltet en gulvhøytaler. En god spådom i forveien, den kunne sikre suksess også på dansegulvet, og dagen etter ble det spådd om hvem de hadde danset med. Ja, dersom man uheldigvis hadde glemt det eller fortrengt det.

Det var en mystisk og forlokkende kunst, å spå i kaffegrugg. Gruggens fordeling i den hvite kaffekoppen, den var liksom kart og kompass som staket ut kursen for livets videre vandring. Ekte kokekaffe måtte det være, da ble «penselstrøkene» etter gruggen best malt utover i koppen. På det hvite porselens-lerretet oppførte kaffen seg litt som akvarellmaling, den fløt utover og ble til små malerier som i erfarne hender kunne tydes og tolkes. De største grugg-kornene falt naturligvis raskt til bunnen i kaffekanna, men det finere kornet og «kaffestøvet» ble hengende igjen, det festet seg til porselenet når kaffen ble drukket. Det var både praktisk og tillatt å riste littegrann på kaffekanna, slik at det ble grugg også på den neste som skulle spås.

Det fantes regler for å spå i kaffegrugg. En hel håndfull regler som trofast måtte følges. Jeg lærte dem tidlig og minnes dem ennå. Mamma ville nok smilt og sagt det var i orden, hvis hun visste at jeg nå var i ferd med å dele reglene med andre. Hun ville sagt at spåingen er en gammel og fin tradisjon som ikke må forsvinne, og likt at den ble delt videre så den ikke går i glemmeboka. Dessuten, har jeg tenkt, mamma som var så god til å se inn i framtiden ville sikkert vinket meg fram fra under bordet og bedt meg gå ut av huset for å leke. Altså dersom hun hadde noe i mot at jeg mange år senere kom til å dele spådomsreglene med kvenfolket og andre interesserte. Så derfor, uten mer tja og kanskje, her er reglene for trygg og god og forutsigbart utført spådom:

Regelen om Enhet: Kun en av gangen spås i kaffegrugg.

Regelen om Omspåing: Den som blir spådd kan etterpå bli spådd på nytt, hvis hun eller han ikke er fornøyd med den første spådommen. Slik omspåing kan utføres av den samme som gjorde første-spåingen, eller en ny spåer. Denne andre-spåingen må likevel aldri skje i samme grugg som første-spåingen. Andre-spåingen må skje i en ny skjenk kaffe. Koppen kan gjerne være den samme, men gruggen må skylles bort og en ny kaffetår må drikkes (se også regelen om angrevask lengre ned). Det som i hvert fall må unngås, er å bli overspådd i en annens kaffekopp. Det betyr ulykke for alle, inkludert den som opprinnelig ble spådd og den som utførte overspåingen.

Regelen om Rotasjon: I spåing i kaffegrugg foregår alle forberedelser i medsols retning. Også kaffekoppen roteres med sola. Eller med klokka, som de sa før urvisere ble gammeldags. Som hovedregel er det personen som skal bli spådd som roterer sin egen kopp, selv om dette er noe også spåeren kan gjøre i fall den som blir spådd glemte denne viktige forberedelsen. Først skal kaffen drikkes, så skal koppen roteres. Spåersken kan gis tillatelse til å rotere koppen, det foretrukne er at koppen roteres av den som skal bli spådd.

Det fins to valgfrie metoder ved rotasjon av kaffekoppen. Enten at man holder koppen i den ene hånden og rolig roterer den tre ganger rundt seg selv med den andre hånden. Eller at koppen ikke roteres om seg selv, men i stedet føres i rolige sirkler i lufta. Tre ganger uansett metode, verken mer eller mindre.

Lykkerommet og flere regler for trygg og god spåing fortsetter neste gang…