Det meste av Lyngsalpene ligger i Lyngen kommune, kvenskfinsk flertallsnavn for alpene må således ha lokal forankring, mente Lyngen kvensk‐finsk forening, Yykeän kveeni‐suomi seura. Det var Språkrådet enig i. Her et bilde fra Lyngenfjorden. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Språkrådet tilrådet Yykeänkaisat, men Lyngen kvensk-finsk forening ønsket Yykeänvaarat.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Lyngen kvensk‐finsk forening, Yykeän kveeni‐suomi seura, sendte i sommer en uttalelse til Lyngen kommune, der de stilte seg kritisk til Språkrådets tilråding om Yykeänkaisat som navn på Lyngsalpene. Foreningen ønsket at Lyngsalpene skulle hete Yykeänvaarat.

Det var Språkrådet til syvende og sist enig i. I brev til Kartverket datert 27. august i år, ga de sin endelige tilråding, og der ble det nettopp Yykeänvaarat. Brevet fra Lyngen kvensk-finsk forening var, sammen med en privat uttalelse med identisk forslag om Yykeänvaarat som navn, de høringsinnspill som kom inn under kommunenes høringsrunder.

– Vår endelige tilråding tok disse innspillene til følge, bekrefter Språkrådets seniorkonsulent Pål Kristian Eriksen overfor Ruijan Kaiku, vi kontaktet ham torsdag 3. september.

Les også kronikken fra Språkrådet: Kvenske, samiske og norske stedsnavn – kan de lånes fra språk til språk?

– Som nevnt i vår nylige kronikk, og i epost tidligere i sommer, så er ikke våre foreløpige tilrådinger ment som ufravikelige standpunkt fra vår side – høringsrunder blir gjennomført nettopp for at vi skal kunne motta innspill fra lokalbefolkninga om navnene. Og da kan det fint hende at vi kommer med ei annen tilråding som endelig tilråding, slik som her, sier Eriksen.

Kilder?

Ut fra tilrådingen om Yykeänvaarat, tilrås også Yykeänvaaroin suojeluala som navn på Lyngsalpan landskapsvernområde, framgår det av brevet til Kartverket, sendt i god tid etter at den lokale kvensk-finske foreningen sendte sitt brev til kommunen.

Et brev som foruten tilråding om navn, også på flere punkter stilte seg kritisk til Språkrådet. De skrev i brevet, datert 3. juni i år:

«I alle stedsnavnsaker som Språkrådet gir råd i henhold til Stadnamlova blir det etterspurt kilde, skriftlig eller muntlig, for kvenskfinske navn. Vi kan ikke se at Språkrådet har vist til noen kilde eller annen begrunnelse for sitt forslag på «Yykeänkaisat» i henhold til Stadnamnlova.»

Foreningen viste i sin begrunnelse til lokale forhold i Lyngen, og mente at disse burde være utslagsgivende ved eventuell uenighet i valg av navn. Selv om Lyngsalpene strekker seg inn i fire kommuner, begrunnet de, så ligger det meste av dem i Lyngen kommune. De skrev:

«Videre i slike saker så aksepterer Språkrådet ikke at stedsnavn konstrueres. Til tross for dette, så synes det som om Språkrådet selv konstruerer navn. Ett eksempel på dette er Språkrådets forsøk på å innføre Pykeä for Bugøynes i Sør‐Varanger. Bugøynes på varangerfinsk har alltid vært Pykeijä og det er dette som gjelder. Pykeijä har stått på vegskiltene mellom Varangerbotn og Kirkenes langs E6 så lenge at ä er vasket ned til a på enkelte skilt.»

Flertallsform av «vaara»

Foreningen viste i sin uttalelse til de mange fjelltoppene på Lyngenhalvøya med den kvenskfinske endelsen -vaara, som i tilfellet Lyngen sikter til fjell av betydelig høyde. Vaara betyr på kvenskfinsk også fare, noe foreningen jamfører med bruken av -vaara om fjell med sine rasfarer og andre farer.

Etter det foreningen har registrert, så finnes det ikke et lokalt kvenskfinsk flertallsnavn for fjellene på Lyngenhalvøya. De skrev at det norske navnet synes å ha røtter i Mellom‐Europa, at det er folk utenfra som har bidratt til at navnet alpene eller alpan har blitt brukt som benevnelse på de mektige fjellene på Lyngenhalvøya. Men vaarat, flertall av vaara, vil bli et slikt felles lokalt forankret navn, begrunnet de:

«Vi har derfor sett på hvordan vi med innarbeidede lokale entallsnavn på terrengformasjonene på Lyngenhalvøya vil få et lokalt flertallsnavn for fjellene på kvenskfinsk. Vi må ha et lokalt navn for terrengformasjonen i flertall som gjenspeiler den nedarvede og levende bruken av navnet på terrengformasjonen i entall på kvenskfinsk i Lyngen.»

Gis det anledning?

De ble altså hørt, og vi tar med at det var Kvensk Finsk Riksforbund som i sommer stilte seg til rådighet og skrev uttalelsen på vegne av Lyngen kvensk‐finsk forening. Riksforbundet har overfor Ruijan Kaiku anført det de oppfatter som nok et kritisk punkt. Kvensk Finsk Riksforbund skriver:

«Stadnamnlova gir anledning til å bruke kvenske og finske stedsnavn i kontrast til Språkrådets fremstilling om at bare kvenske stedsnavn kan brukes.»

På den bakgrunn ønsket altså både forening og forbund at Lyngsalpene skulle få et kvenskfinsk navn som gjenspeiler språkkulturen i Lyngen, der mesteparten av Lyngsalpene som nevnt befinner seg.

Når situasjonen krever det

Vi framla kritikken for Språkrådet. Eriksen sier følgende om saken:

– Angående Lyngen kvensk-finsk forenings punkt om at stedsnavntjenesten ikke skal finne på nye navn, så stemmer det vanligvis. Men i tilfeller hvor for eksempel det norske navnet i seg selv er en moderne konstruksjon – og det gjelder navnet Lyngsalpan – og det heller ikke er noen eldre kvenske navn å finne, så kommer vi i en situasjon hvor vi må foreslå et navn. Og det var da tilfellet ved dette navnet. Vi tok selvsagt utgangspunkt i det tradisjonelle kvenske navnet på Lyngen, Yykeä, og kom så med et forslag basert på ordet «kaisa», som beskriver et spist, alpeaktig fjell.

– Innspillsgiverne i høringen ville heller ha et navn basert på det nøytrale ordet for fjell, «vaara», og siden det som sagt heller ikke fantes noen eldre kilder som gikk mot et slikt navn, så hadde vi ingen problemer med å godta det, sier Eriksen.