– Så lenge de nekter å be om forlatelse, sier de også nei til å gi det kvenske folket i Norge en mulighet til å oppleve kirka som ei helhetlig kirke, sier Egil Borch, daglig leder for Porsanger kirkelige fellesråd. (Foto: Arne Hauge)
«En god framtid bygges på erkjennelse av fortid.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Den norske kirken ikke har beklaget noe som helst overfor kvenene. Og det syns jeg er leit, sier Egil Borch, han siterer tidligere sogneprest i Tana, Tore Johnsen, på at man først må erkjenne fortiden før man kan legge planer for framtiden.
– En god framtid bygges på erkjennelse av fortid, og hvis Den norske kirken ikke erkjenner fortiden og hvordan kvener ble behandlet, så blir det ingen endring. Det blir akkurat som det har vært til nå, sier han.
Forlates og forsones
En slik beklagelse må komme fra sentralt kirkelig hold, mener Borch. Fra bispedømmerådet, men også fra Kirkemøtet og Kirkerådet.
Det holder heller ikke å slå en strek over fortiden, mener han. Unnskyldningen må ta på alvor den belastning kirken har bidratt til å påføre det kvenske folket. Fortiden må ikke glemmes, sier han, den må erkjennes, forlates og forsones.
Helhetlig kirke
– Dette har kirken gjort overfor det samiske folk, noe jeg har stor respekt for. Men de er så langt ikke villig til det samme når det gjelder det kvenske folket.
Vi tar med at Kirkerådet og Nord-Hålogaland bispedømmeråd ble forelagt også denne delen av Borch kritikk, at kirken må be kvenene om unnskyldning. Her kan du lese svaret deres:
Har ingen faste kvenske tildelinger
– Så lenge de nekter å be om forlatelse, sier de også nei til å gi det kvenske folket i Norge en mulighet til å oppleve kirken som en helhetlig kirke, til for det kvenske folket, sier Borch, han beklager at kirken virker å neglisjere kvenene, blant annet ved å utelate dem fra høringsinnspill i anledning ny kirkeordning for Den norske kirke.
Tilfeldig oppdaget
– Da Kirkedepartementet sendte saken ut på høring, så svarte Nord-Hålogaland bispedømmeråd uten først å innkalle Kvensk kirkeutvalg til møte. De lot være å innkalle et utvalg de selv har opprettet, så tydeligvis ønsket de ikke å diskutere hvordan kvensk kirkeliv skal se ut i framtiden, eller hva kvenene mener bispedømmerådet bør svare departementet angående kvensk kirkeliv, sier Borch.
Tre dager før høringsfristen gikk ut, oppdaget tilfeldigvis et av medlemmene i Kvensk kirkeutvalg saken. I hui og hast fordelte de oppgaver og fikk brettet i hop et høringsinnspill, innsendt «på privaten.»
Misfornøyd
Det framgår av innspillet at kvenene er misfornøyd med hvordan Nord-Hålogaland bispedømmeråd behandler dem, samt misfornøyd med Den norske kirken som tilsynelatende ikke tar kvenene på alvor.
– Dette er ikke å be om forsoning fra kirkens side, det er å be om det motsatte, oppsummerer Borch, i dag varamedlem i et Kvensk kirkeutvalg han før har ledet.
