Kontrabeskjed på innvilget utsettelse og lite tekst-plass til rådighet: Unni E. Huru kjenner på et hjertesukk overfor myndighetenes krav. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Om straks bare tre uker utløper en ny brennhet statlig frist. NKF og nestleder Huru kjenner på stressfaktoren.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Unni E. Hurus hverdag består av mer stress og press og administrativt arbeid enn hun som oppsøkende kven-politiker så for seg. Norske kveners forbund har alltid mange jern i ilden, men akkurat nå ekstra mange. Og det som haster aller mest å få smidd, er innspillet til Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Den viktig mellomstasjonen mellom Sannhetskommisjonen og Stortinget.

– Vi la opp til en så grundig og demokratisk håndtering av arbeidet rundt rapporten som mulig. Det innbefatter at vi var innstilt på en siste høring i lokalforeningene, før vi sender vårt innspill. Derfor søkte vi om utsettelse fra 15. mars til 22. mars. Det fikk vi positivt svar på, og det jobbet vi etter. Nylig fikk vi brev om at utsettelsen var trukket tilbake, beklager nestlederen.

Venstre hånd?

Nå, med ei uke mindre tid, må forbundet hoppe over sin siste planlagte høring ute i organisasjonen. Noe de må informere om, som også spiser tid.

– Det betyr at vi må jobbe raskere og kutte noen svinger. Å sette den siste streken opp mot lokalforeningene har vi rett og slett ikke tid til, sier hun.

– Blir dere å levere fra dere et venstrehåndsarbeid i forhold til hva dere kunne ha prestert?

– Nei, vi skal levere fra oss et godt arbeid. Vi har hatt såpass mange gode innspill og dette har kvenforeningen jobbet med i årtier, sier Huru. Som peker på en annen, praktisk utfordring:

Store krav

– Vi har lite plass til disposisjon for å komme med alle de tingene som er viktig for kvenene. Stortinget har bare plass til 20 000 tegn i innspillet vårt til komiteen. Inkludert mellomrom, sier hun.

Til sammenlikning er saken du nå leser på rundt 3000 tegn inkludert mellomrom.

– Tilgjengelig tekstmengde er nok prosedyre i slike saker til Stortinget, men også en ting myndigheten forventer at vi er kjent med. Vi var ikke kjent med det. Så det stilles store krav til hva en frivillig organisasjon skal kunne.

Selv om de forventet å kunne skrive mye mer enn noen få sider, fastholder Huru at innspillet skal bli bra.

Prekært

– Vi skal få det til, men mener at dette blir et tynnere underlag for Kontroll- og konstitusjonskomiteen enn det vi mener er nødvendig. Noe som betyr at vi framover må jobbe enda hardere for å nå fram med våre innspill til beslutningstakerne, før Stortinget får saken på sitt bord.

Forbundet fikk nylig redusert sin ordinære driftsstøtte. Det bidrar også til den prekære følelsen av press, skuffelse og tilbakeskritt. Nestlederen bekrefter at de skal kjempe for å få midlene sine tilbake, men at også det røver tid og energi.

– Nok å gjøre, forstår vi?

– Det skal være sikkert. Jeg jobber på spreng. Både ut mot organisasjonen, inn mot komiteen og inn mot landsmøtet vårt, oppsummerer Huru.