– Må støtte opp om de som lærer seg språket

Mener ledere bør gå foran som et godt eksempel for medlemmene.

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Bjørnar Seppola, leder for Kvenlandsforbundet, har fått oppmerksomhet blant kvenene med sitt innlegg publisert 4. desember 2017 på Nordnorsk debatt sine nettsider i forbindelse med Norske Kveners Forbunds 30-års jubileum.
Han skriver blant annet: «Å ta tilbake en kultur og et språk man har mistet, er et langt og strevsomt arbeid. Det er forståelig at mange ikke vil ta på seg dette arbeidet. De er ikke dårligere enn andre av den grunn. Men de ledere, så vel lokallagsledere som sentralstyremedlemmer, som ikke vil å ta på seg denne oppgaven, må i anstendighetens navn tre til side og overlate sine plasser til de som ønsker å gjøre det. I tillegg må vi alle gjøre en innsats for å støtte opp de som arbeider med å lære seg språket og kulturen for å bære den videre. Bare gjennom en samordnet innsats hvor de som aktivt strever med å lære språket og kulturen, får full hjelp og støtte av de andre, også av de som ikke selv ønsker å ta på seg denne jobben, kan den kvenskfinske kulturen leve videre.»
Les hele innlegget på: http://nordnorskdebatt.no/article/kvenene-jubilerer

– En kvensk kultur med norsk språk er ikke en kvensk kultur, men kulturen til kvenske etterkommere, forklarer Seppola, og sammenligner med norskamerikanere.
Han presiserer at de som har mistet språket gjennom fornorskningspolitikken ikke er noe dårligere ledere, men fastholder at ledere for kvenske organisasjoner må prioritere å lære seg språket og gå foran som gode eksempler for sine medlemmer.
– Det er jo å bevare språket kvensaken først og fremst handler om, fastslår han, og oppfordrer til å se på språkopplæring som et ledd i egen karriereutvikling.

Finsk skriftspråk
I følge Seppola har det kvenske skriftspråket et svært lite ordforråd. Den kvenske ordboka inneholder i overkant av 7000 ord. Til sammen ligning inneholder den finske over 300 000 ord. Han mener man bør et noe større ordforråd enn 7000 ord før man kan sette i gang undervisning på kvensk som eneste alternativ. Inntil videre mener Seppola finsk er et godt supplement.
– Vi kan sammenligne kvensk skriftspråk med nynorsk skriftspråk. Forskjellene mellom kvensk og finsk skriftspråk er mindre enn mellom norsk bokmål og nynorsk, mener han.
– Men vi snakker som vi gjør – kvensk dialekt, det høres at vi er nordfra, understreker han.
Han ser også for seg at det mange steder kan bli for få elever til å dele gruppene i kvensk og finsk. Blir det for få elever i hver gruppe vil undervisningen falle ut. For å ha krav på undervisning må være tre elever eller mer som velger språket.
– Kvensk og finsk er veldig likt, som bokmål og nynorsk, man forstår hverandre godt, fastholder han.
– Det tar omlag 30–50 år å utvikle et skriftspråk og i dagens situasjon er kvensk ikke ferdig utviklet. Kvensk og finsk sammen blir en støtte for språket. Å introdusere et «uferdig» språk i skolen som eneste alternativ er jeg som lærer skeptisk til, sier han. Vi trenger begge deler.

Lærermangel
Dessuten er det per i dag meget få lærere i kvensk språk.
– Da må vi bruke finsklærere inntil vi får utdannet nok lærere i kvensk, det er en praktisk løsning, sier han, og legger til at det er en ønskedrøm å kunne søke etter kvenske lærere og tro at dem kommer.
– De finnes ikke i dag, fastslår Seppola.

Kulturen er avhengig av språket
I arbeidet med å revitalisere kvensk kultur tror Seppola veien å gå er og ta igjen språket.
– For å finne ungdomsmiljøer hvor ungdommer kan delta i samtaler med andre ungdommer, må ungdommen til Finland.
Han ser for seg at ungdommen må få mulighet til studieopphold i Finland. Hvis man kutter ut kontakten med det finske, kutter man også muligheten til å lære seg finsk/ kvensk.
– Vi må ta vare på de ungdommene som ønsker å lære seg kvensk og finsk, sier han.

– De unge som nå vokser opp nå er mere påvirket av finsk enn det vi var og jeg er ikke tilhenger av å tviholde på det gamle bare for prinsippets skyld, avslutter Seppola, som selv har lært seg å lese og skrive språket i voksen alder.

Får støtte
Forbundsleder i Norsk-Finsk Forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto, Nils Petter Pedersen, forteller at deres syn sammenfaller med Kvenlandsforbundets og Seppolas syn angående finsk skriftspråk. Kulturen er avhengig av språket.
– I vårt forbund snakker både leder, nestleder, 2 av øvrige 3 styremedlemmer og alle 3 varamedlemmene finsk. Også 5 av 7 lokallagsledere snakker finsk, klargjør han.

Like gode kvener
Leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK), Hilja Huru, mener imidlertid man er like gode kvener selv om man på grunn av fornorskinga som har skjedd, ikke kan språket i dag.
– Det er ikke og kommer ikke til å bli et krav til våre ledere om at de må kunne kvensk, men selvfølgelig er det et ønske om at så mange som mulig lærer seg kvensk. Kvensk kultur har et «eget språk» i seg selv, og man slutter ikke å være kven om man ikke kan kvensk. Kvensk kultur har en stor verdi i seg selv og må få leve videre og utvikle seg i det moderne samfunnet og blandt alle kvener uavhengig om de snakker kvensk eller ikke, sier Huru.
– Det er synd de andre organisasjonene ikke vil satse på at kvensk språk lever videre og jobber for opplæring i kvensk i skolen, men for NKF-RK er dette en viktig sak, og vi vil stå på videre for å få et større løft for kvensk i skolen og for å få flere lærere med kompetanse i kvensk, fastslår hun.

Kvensk identitet
Trygg Jakola, nestleder i NKF-RK, mener forskjellene mellom riksfinsk á la 2018 og kvensk er mye større enn forskjellen mellom bokmål og nynorsk.
– Jeg har problemer med å følge med på finsk TV i dag, og med å lese finske aviser. Jeg forstår hva det handler om, men mange ganger blir det med det. De som har bokmål som sitt språk, har vel små problemer med å forstå nynorsk, og motsatt. Min identitet er knytta til det språket jeg hørte da jeg vokste opp, og som jeg håper skal leve videre. Selvfølgelig føler jeg en «godhet» for dagens finske språk, men det er ikke der identiteten ligger, forklarer han.