Henrik Madsen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Nestleder i Kvääninuoret, Henrik Madsen, er ikke nådig når han triller den kvenske statsbudsjett-terninga.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Terningkast én.

Det er nestleder i Kvääninuoret, Henrik Madsen, som triller terningen overfor den nynorske nettvisa Framtida, som har bedt en rekke ungdomsorganisasjoner trille terning på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Madsen er særs lite tilfreds med tildelingen til kvenske formål.

Går for treigt

Framtida har likevel bedt ham om å trekke fram den største oppturen. Til det uttaler Madsen at det for så vidt er positivt at det er en sammenlagt økning til kvenske formål.

Likevel mener han det er for lite, og at det går for treigt.

– Nok en gang blir det lagt opp til at det kvenske miljøet må jobbe mye på dugnad, påpeker han overfor avisa.

Peker på kutt

De har også bedt Madsen peke på den største nedturen.

På det punktet trekker han fram kuttet i kvensk- og finskopplæringa.

– Det er spesielt alvorlig at man ser kutt i språkopplæringa så kort tid etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen slo fast at det hastet med tiltak og penger på bordet for å verne om språket, sier Kvääninuoret-nestlederen til Framtida.

Sparsommelig

Før helga hadde også Ruijan Kaiku Madsen i tale.

Han mener 18,4 millioner kroner til kvensk språk og kultur er veldig lite penger.

– Dersom jeg hadde fått det i hendene alene, kunne man si at det var mye. Men her snakker vi om drift av flere språksentre, kultursatsing, støtte til organisasjoner, som summen skal fordeles på, sier han.

Og selv om det er en liten økning til kvenske formål sammenlagt, betyr det ikke at det er en reell økning, mener nestlederen.

– Man kan kanskje snakke om at de kan ha samme drift som i dag. Det er sparsommelig, sier Madsen.

Kostbar likkiste

– Det er kanskje en merkelig sammenligning, men sarkofagen til Kongeparet er alene verdt mer enn tildelingen til kvensk språk og kultur, sier Madsen.

Ifølge Tv2 får Det kongelige hoff til sammen 317 millioner over statsbudsjettet i 2025. Samtidig ble det klart af hoffet skal anskaffe en sarkofag til kongen og dronningen som vil koste 20 millioner kroner.

En sarkofag er, ifølge Store norske leksikon, en likkiste av monumental karakter, som i hovedsak beregnet for personer som har høy rang i det samfunnet de tilhører. Derfor er sarkofager gjerne plassert i for eksempel et slott.


Henrik Madsen hadde tatt den lange veien fra Peruna/Bergen til Yykeänperä/Skibotn for å overvære «Åndelig håndtverk med Kvenungdommen» som ble arrangert nylig. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Forventet mer

Madsen reagerer også på at det kuttes 600 000 kroner til kvensk- og finskopplæringa.

– Varsellampene burde heller gått, og det burde blitt bevilget mer penger til tiltak istedenfor. Retten til opplæring burde vært en individuell rett over hele landet, ikke bare i Troms og Finnmark, sier han.

På spørsmål om forventningene var høyere etter at rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen kom, svarer Madsen slik:

– Rapporten sier at det haster med tiltak. Disse er naturligvis ikke gratis. Det burde kommet i gang allerede, selv om rapporten ikke er behandlet i Stortinget, sier han.

Må ty til dugnad

Madsen forteller at man i Kvääninuoret sliter med at man har jobb og studier ved siden av det som ellers skal skje.

– Her blir det mye dugnad. Og det gjelder nok de fleste kvenske organisasjoner. Man har ikke råd til å betale for de folkene man trenger, sier han.

For eksempel blir de til stadighet invitert til både offentlige og private tilstelninger, men får ikke vært med på alt de burde vært med på, som følge av begrensede midler.

– Mye av tiden går med til å skrive søknader og sende disse i hytt og pine for å holde hjulene i gang. Det er både krevende og tidskrevende når man skal skrive søknad, gjennomføre og rapportere. Ting som ansatte kunne tatt seg av, sier Madsen.