Maija Liisa skal vise frem den kvenske samtida

Maija Liisa Bjørklund. (Foto: Liisa Koivulehto)

Maija Liisa Björklund (33) fra Tromsø bidrar med et kunstverk som tar utgangspunkt i tradisjonskunnskap og det kvenske i samtida når det nye Nasjonalgalleriet åpner neste år. Hun er en av de 150 kunstnerne som kom gjennom nåløyet etter at 1.100 kunstnere sendte inn bidrag.

– Bidraget mitt handler om manifestering av identitet, og visualitetens og taktilitetens rolle i den prosessen, forteller kunstneren om installasjonen på rundt 2 x 4 meter som er laget hovedsakelig av tekstil og tre med kvenrosa i fokus.

Tidenes samtidskunstmønstring

Hennes verk er en del av utstillingen «Jeg kaller det kunst» som blir tidenes mønstring av samtidskunst i Norge. Her vises det fram verk av et stort antall kunstnere og kunstnergrupper som har den ting til felles at deres kunst er ikke en del av Nasjonalmuseets kunstsamling fra før av.  Det er tenkt at utstillingen skal bli en kontrast til museets samlingsutstilling og utfordre museets rammer. Utstillingen skal vise verk som angår de fleste og som tar opp viktige temaer i samfunnet; som identitet, tilhørighet, nasjonalitet og demokrati.

– Jeg syns det er fint at akkurat dette verket er valgt ut, og jeg syns det passer godt inn i den tematikken, sier Maija Liisa som hovedsakelig har hatt utstillinger i Nord-Norge og internasjonalt fram til nå.

– Åpningsutstillingen skaper allerede debatt, jeg tror nok det kan bli interessant å være med på dette, sier hun.

Maija Liisa Björklund har tatt utgangspunkt i kvenflagget og hva symboler som dette har å si for identitetsbygginga. (Arkivfoto: Ivar Johnsen)

Identitetsbygging

Björklund forteller at hun har tatt utgangspunkt i det nye kvenflagget, og hva symboler som dette har å si for identitetsbygginga. Verket heter 10(00) years in the making / 10(00) vuotta tekkeilä.

– Det er en slags utforskning av prosessen rundt skapelsen av det kvenske flagget, men også om identitetsbygging på et mer universelt plan, forklarer hun. Til syvende og sist er alle identitetsmarkører konstruksjoner, og resultat av at man velger det ene eller det andre foran noe annet. Tittelen referer til årene det har tatt å enes om flagget, men også til at symbolet har vært brukt i lange tider, blant annet i utskjæringer. Verket ble også stilt ut på Varanger museum i Vadsø i forbindelse med Kven Connection i 2017.

Hun sier hun vurderer en performativ del av verket under utstillingen på Nasjonalmuseet, men den delen er ikke avgjort ennå.

Visuell revitalisering

Maija Liisa mener den visuelle biten av revitaliseringa av kvensk kultur til nå har vært delvis mangelfull.

– Den politiske kampen for rettigheter er det viktigste grunnlaget, men kulturelle uttrykk er også avgjørende i prosessen, påpeker hun. Her kan blant annet samtidskunsten spille en rolle.

På spørsmål om hvordan det føles å skulle representere kvensk kunst på Nasjonalgalleriet, svarer Björklund at hun ikke vet om hun blir den eneste som har det kvenske som en uttalt tematikk på denne utstillinga.

– Jeg er norskfinsk og har sterk tilknytning til det kvenske, men det føles ikke rett å ta på meg et ansvar for, eller å påstå å representere det. Likevel syns jeg det er fint å være med å løfte frem den kvenske kulturen og vise at det nå finnes en diskurs rundt det i samtidskunsten. Vi er et knippe kunstnere som jobber eller har jobbet med en kvensk tematikk, og det er spennende å være med på – forhåpentligvis kommer det flere stemmer til etterhvert, sånn at et større bilde kan skapes og flere perspektiver kommer frem. Jeg vil her trekke frem kollega Åsne Kummeneje Mellem, som nylig viste verk i en veldig fin og viktig utstilling på Nordnorsk Kunstmuseum. Jeg vil virkelig anbefale å høre museets podcast fra kunstnersamtalen om utstillinga «Å rope uten ord», dersom man er interessert i hva som skjer akkurat nå på den fronten.

Skal ha workshop

Første uken i oktober skal hun ha en workshop i Vadsø som tar utgangspunkt i det samme kunstverket som skal stilles ut på Nasjonalmuseet.

– Det blir en slags fortsettelse og utvidelse av tematikken til verket, og vi skal ha en workshop i treskjæring med fokus på kvenrosa. Her er kunstner og treskjærer Arild Wara fra Neiden hentet inn, og vi ønsker å skape en dialog om folks forhold til symbolet, og materiell kvensk kultur for øvrig, forteller hun.

Workshopen er i regi av Nordnorsk kunstnersenter og fylkeskommunen, og har plass til ti deltakere.