Målet er å få i gang praten, «kvenske» litt i lag

For Solveig Johanne Thomassen er kvenske sitater på bordduken et lavterskel bidrag for å få praten i gang. Om språket og kulturen og hva det kvenske egentlig er. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

– I vår familie er det så mye kvensk at vi tar det som en selvfølge, sier Solveig Johanne Thomassen. Andre er mindre heldige, da er det fint å kunne bidra til å vekke interesse.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Solveig Johanne Thomassen deltok på det aller meste under den første kvenske festivalen i Alta. Hun var nemlig invitert inn som festivalkunstner. Noe av det publikum bet seg merke i på de ulike arrangementene, var dukene hennes. Med korte, nyttige å kunne ord og uttrykk på kvensk og norsk.

– Tradisjonelt samlet jo kvenene seg rundt kjøkkenbordet, og da kvensket de. Derfor laget jeg duker til å ha på bordene under festivalen, påtrykt masse setninger på både norsk og kvensk. Dette var mitt kunstneriske bidrag både til å revitalisere språket og samtidig synliggjøre en helt typisk del av kvenkulturen. Nemlig å samles, prates og kvenske, sier Thomassen, vi pratet med henne rundt Kvenfolkets dag da Alattion kveenin festivaali pågikk for fullt.

Visualisere

Men festivalkunstneren hadde mer å by på, til opplysning og glede også for dem blant publikum som var på turistbesøk i Nordlysbyen og som kanskje visste svært lite om kvenene som minoritet.

– I tillegg tok jeg i bruk mange forskjellige familiebilder. Jeg rammet inn fotografier i plastlommer med heklet bord rundt hver av dem. Jeg valgte å gjøre det slik for å visualisere den kvenske kulturen og samtidig vise at denne kulturen er veldig knyttet til håndverket, sier hun.

– Du har tenkt nytt, men samtidig brukt det gamle?

– Ja. Gammelt gjort på en ny og revitalisert måte, sier Thomassen, som godt minnes dagliglivet før i tiden og hvordan den kvenske arven preget det meste. Det var, sier hun, takket være hennes bestemor at de var så nær det kvenske.

– Vi har bak oss generasjoner som drev med smiing og lagde egne verktøy som en del av det daglige livet. Vi hadde til og med hest da jeg vokste opp, så minnene er mange og gode. Kunsten, i alle for meg, består i å dra dette videre fram til vår tid. Visualisere det og besvare det store spørsmålet; hva er det kvenske?

Lav terskel

Også Thomassen har merket seg at mange undrer på hva det kvenske egentlig er. Kan man se det, spør folk seg, i redskaper og klær og annet? Hjemme hos henne er det i alle fall lett å spore. Det går i flettete kurver, reingevir som er laget om til knagger, linduker og mye annet fint.

– I vår familie er det så mye kvensk at vi tar det som en selvfølge. Vi tenker ikke så mye over hva det er. Men når det kommer i en kunstnerisk utgave så kan folk bedre se det. Det blir mer synlig for alle, sier hun.

– Her gir tekster trykket på duker en lav terskel for å komme inn i kulturen, og få i gang praten. Da blir kunsten til stede som en naturlig del av hverdagen, forklarer Thomassen, som bekrefter at hun trivdes godt med oppgaven som festivalkunstner. Særlig fordi det jo passet godt inn i en tenkning og et håndverk som hun alltid har med seg.

Identitet har verdi

– Jeg trives med å designe kvenske elementer, for eksempel med inspirasjon hentet fra truger til hest. Hestetruger er en form som innenfor design kan gjøres om til nesten hva som helst. For eksempel å printe det på tekstiler for å visualisere det.

Som vi forstår, der andre kanskje strever med å gripe tak i kjernen i det kvenske, er Solveig på fornavn med det. Hun er takknemlig for å ha det så nært med seg gjennom livet.

– Unge kvener har ikke nødvendigvis vokst opp med det kvenske, de har vokst opp med moderniteten. Det er fint hvis jeg kan gi mitt bidrag til større forståelse, fordi det har stor verdi å kjenne på en identitet. Det autentiske er kjempeviktig, i vårt tilfelle det kvenske, avrunder festivalkunstneren.