Målretta plan – endelig

– Denne planen vil gi arbeid for tjenestemennene som reiser rundt og drikker kaffe, men den vil ikke reise kvensk språk og kultur, sier Bjørnar Seppola.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Til tross for nyheten om 750.000 ferske kroner til Universitetet i Tromsø for å utvikle og bygge opp kvensk lærerutdanning, sto ikke jubelen akkurat i taket under lansering av regjeringens målretta plan for kvensk for 2017-2021.

– Departementet vet godt hva som måtte til. De har laga en plan for sørsamisk, og der putter de inn helt andre ressurser, så de vet godt hva som måtte til. Hvis de hadde villet gjøre en helhjerta innsats, ville de satt inn helt andre tiltak, kommenterte generalsekretær Ivar Johnsen fra Norske Kveners forbund-Ruijan kveeniliitto NKF-RK.
– For tredve år hadde vi en regjering som ikke ville høre av oss engang, og da vi skrev til departementet, tok det mange år før vi fikk svar, og det var nei, nei og nei. Nå er vi veldig spente. Vi har fått vakre hefter fra departementet før, men la oss nå håpe at denne plan er lagd på alvor, sa Reidun Mellem og fikk applaus fra de oppmøtte.

– Dette er en begynnelse
– Jeg forstår at forventningene er store, og fornorskingen er gått langt. Det er en lang lerret å bleike, men la oss starte nå. Dette er en begynnelse, sa statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli, da hun la frem planen i Tromsø 23. januar.
– Ikke alle forventningene blir innfridd. Mange ville ha ønsket mer penger og flere tiltak, men vi syns dette er en god begynnelse. Den er starten på en målretta innsats for det kvenske språket. Kvenske organisasjoner og institusjoner har gitt innspill, og uten dåkkers engasjement hadde vi ikke stått her i dag.
Planen gjelder for hele regjeringsperioden, til 2020.
– I tillegg for barnehage, skole og høyere utdanning, vil regjeringen gjøre kvensk bedre synlig i det offentlige rom, fortalte Olli.

– Lovene må endres
– Det er en stor brist mellom behov og tiltak som foreslås i denne planen. For eksempel foreslås det ikke barnehager på kvensk og finsk. Regjeringens tilbud – noen timer med språklig læring pr uke – er ikke et minoritetsspråklig tilbud, sa Bjørnar Seppola i Kveenimaayhistys.
– Planen er en bekreftelse på at regjeringens uttalte vilje til å bevare kvensk som et levende språk ikke vil bli fulgt opp med treffende tiltak. Skal kvensk språk overleve, må både barnehageloven og skoleloven endres slik at kvensk og finsk blir tillatt på samme nivå som samisk, men regjeringen foreslår ingen av disse tiltakene, bemerker Kveenimaayhistys i en pressemelding.
Kveenimaayhistys syns heller ikke den dialogen som regjeringen roser, har vært reell.
– Kvenlandsforbundet hadde foreslått syv tiltak, men ingen av forslagene ble tatt til følge.

– En utstrakt hand
Hilde Skanke fra Kainun institutti-Kvensk institutt, sammen med Storfjord språksenter, takket regjeringa for planen.
– Vi er veldig fornøyd med den, ikke enig i alt, men dette er en utstrakt hand til oss. Dere ber oss om å være sterke, og vi håper virkelig at dere vil fortsette å jobbe med oss for å få realisert alle tiltakene, sa hun.

Sånn passe fornøyd
Norske Kveners Forbund-Ruijan kveeniliitto NKF-RK er skuffet over at regjeringa ikke foreslår flere enn et språksenter i Finnmark.
– Vi er glad for at denne planen er kommet, det er noe vi har jobbet minst i ti år. Vi har sett planer før, og vi har sett stortingsmelding Mål og mening som i liten grad er fulgt opp. Vi håper det skjer nå. Vi er takknemlig for tiltaket å bygge opp kvensk lærerutdanning, det er noe vi har jobbet lenge for, sa generalsekretær Ivar Johnsen i NKF-RK.
Forbundet er kritisk til selve prosessen.
– Slike prosesser skal jo skje i samarbeid med minoriteten selv, men vi har fått være med langt ifra så mye vi skulle har vært, påpekte Johnsen.
– Vi fikk komme med et forslag til forord. Vi har liten grad fått være med underveis i prosessen, det er vi ikke fornøyd med.

– Hvorfor ble de kvenske organisasjonene ikke tatt med i prosessen?
– Det var store forventninger. Vi har jo ikke nok ressurser, ikke nok lærere for å berge språket. Det er en del ting som må gjøres før, blant annet utdanne lærere, utdanne forskolelærere, før man kan starte barnehager, svarte Anne Karin Olli.
– Vi hadde jo et stort innspillsmøte i Oslo i 2016 og et møte med referansegruppa sommeren 2017 der vi fikk inn mange gode innspill. Vi skulle gjerne hatt flere møter, men det fikk vi ikke til til høsten, men det har hatt kontakt pr telefon og meil, forklarte Hanne-Marie Myrvold fra departementet.
– Vi er veldig glad for tilbakemeldinger slik at vi kan blir bedre. Vi må spille på alle gode krefter, avsluttet Olli.

 

Planen også på kvensk

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet valgte å oversette det fjerde kapittelet i sin «Målrettet plan 2017-2021 – videre innsats for kvensk språk» til kvensk.
Det er dette kapittelet som omhandler innsats for kvensk språk, og som følgelige også rommer ulike tiltak innen:
• Lastentaras ja perusopetus/Barnehage og grunnskoleopplæring
• Universiteetti ja korkkeekoulu/Universitet og høgskole
• Kuurttoo tutkimusta varten/Støtte til forskning
• Kuurto kväänin kielele ja kulttuurille/Støtte til kvensk språk og kultur
• Kväänin kieli viralisissa paikoissa/Kvensk språk i det offentlige rom

Hallituksen plaana kväänin kielele:
• Kväänin kieli oon tulleevaisuuessa elläävä kieli.
• Lapset, nuoret ja raavhaat saahaan maholisuuen oppiit ja pittäät kväänin kielen.
• Kväänin kieli ja kulttuuri oon tunnettu kieli norjalaisessa samfynnissa ja se näkkyy viralisissa paikoissa.
• Viraliset päätöksentekkiijät tunnethaan kväänin kielen ja kulttuurin, ja heilä oon tiettoo niitten ympäri