Illustrasjonsfoto: Antropologisk forskningsmateriale på bord i forgrunnen. Bildet er en del av en fotoserie fra Anatomisk institutt 1914 (Kuva: Ukjent fotograf/Museum for universitets- og vitenskapshistorie)
I 1919 utførte en militærlege fysisk-antropologiske studier på unge soldater i Nord-Norge. Han tok også for seg unge kvener.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Nylig ble 23 kranier med tilknytning til den meänkielitalende befolkningen tilbakeført vigslet jord i Nord-Sverige, etter at de ble gravd opp fra sine graver så tidlig som i år 1878.
Hodeskallene har dermed har vært på «avveie» i nesten 150 år. Angivelig var det rasebiologisk forskning som var formålet den gangen.
Les også: I nesten 150 år var kraniene borte fra gravene sine
Men visste du at lignende forskning, altså studier der rasebiologi står sentralt, også har funnet sted i Norge?
Så sent som i 1919 foretok Halfdan Bryn antropologiske undersøkelser, her vel og merke på levende individer, der også unge kvenske menn i militærtjeneste på Setermoen ble gjenstand for oppmåling etter alle kunstens regler.
Hensikten var å påvise antropologisk at den norske befolkningen i fylket viste tegn på å være «uren» og «opblandet.»
Dette kan man blant annet lese om i Bryns egen bok, «Troms fylkes antropologi», fra 1922.
662 unge menn
I boken skriver Bryn at han, med stipend fra Nansenfondet, reiste nordover sommeren 1919 for å foreta sine undersøkelser. Hele 662 tjenestedyktige menn fra fylket, i alderen 20 til 21 år, ble undersøkt.
Det framgår av boken at han blant annet har målt deres høyde, hodeskaller, pannebredde, øyevinkler, nesehøyde og ørehøyde, beregnet hjernekraniets kubikkinnhold, samt registrerte øyefarge og hårfarge, hvorpå han også trakk sammenligner mellom ulike folkegrupper på noen av områdene.
Hvem var Halfdan Bryn?
- Halfdan Bryn (1864-1933) var en norsk militærlege fra Trondheim.
- Han skrev en rekke avhandlinger om hygieniske forhold i Trondheim, særlig om byregulering, arbeiderboliger og renovasjon, og drev antropologiske undersøkelser.
- I 1917 mottok han Kongens gullmedalje for Trøndelagens antropologi (1919), utgav dessuten Anthropologia Nidarosiensis (1920), Møre fylkes antropologi (1920), Selbu og Tydalen (1921), Troms fylkes antropologi (1922), Menneskerasene og deres utviklingshistorie (1925), med mer.
- Bryn var president i Den norske lægeforening 1921–22.
- Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1892 (preses 1926), av Videnskapsselskapet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1923 og av flere utenlandske antropologiske selskaper.
- Han ble æresdoktor ved Uppsala universitet 1927.
«Ved siden av å gi en beskrivelse av Troms fylkes antropologi vil jeg i denne avhandling søke at gi en fremstilling av de forskjellige bastarders utbredelse», skriver han i innledningen.
«Overmaade uensartet»
Bryn skriver at befolkningen i Troms fylke er, og i lange tider har vært, «overmaade uensartet.»
Videre skriver han at det er den norske befolkningen som utgjør grunnstammen, som han kaller det, og at hovedmassen av befolkningen taler norsk. Om en regner med at fornorskningen tiltok rundt 1850, har den altså «virket» i rundt 70 år idet Bryn gjør disse nedtegnelsene.
Han legger til at den norske befolkningen i større grad enn fylkene lengre sør i landet er «opblandet med 2 etnisk vidt forskjellige folkestammer, lapper og kvæner», som han hevder kaller seg selv henholdsvis samer og finner.
Bryn skriver at, på grunn av giftemål på tvers av folkegrupper, er de norske aldeles ikke rent norske, og at «man bør være meget varsom med at tale om renracede folk heroppe.»
17 «rene»
Gjør vi noen byks bakover i boka, kommer vi etter hvert til overskriften «kvænene.»
«Selv kalder de sig i almindelighet kvæner, og denne benævnelse brukes ogsaa i almindelighet av den norske befolkning paa alle finlændere», skriver Bryn.
Han skriver at blant de 662 undersøkte var det 17 som mente at de var av «ren finsk herkomst», 26 som var av blandet norsk og finsk, og 8 «som var av blandet finsk og lappisk herkomst.»
Som seg hør og bør, konsentrerer Bryn seg i første rekke om de 17 «rene.»
Av disse var seks fra Lyngen, seks fra Kvænangen, to fra Karlsøy, én fra Skjervøy, én fra Tromsøysund og én fra Tromsø:
Gjorde sammenligninger
Ifølge ham har disse guttene en gjennomsnittshøyde på 166,2 centimeter, et tall han for øvrig sammenligner med tall fra «Dr. F. W. Westerlund», som også har gjort en «beskrivelse av de finske folkestammer», og som har målt kvenenes gjennomsnittshøyde. Han kom til at de var 164,4 centimeter.
«Index cephalicus’ gjennemsnitlige størrelse var 82,06. Middeltallet for hodets største længde var 18,75. Bredden var gjennemsnitlig 15,4 cm», skriver Bryn, før han byr på en sammenligning:
«Hodet er altsaa samtidig litt kortere og litt bredere end nordmændenes.»
«Hjernekraniets kubikinhold beregnet ad modum Welcker blir da 1432 cm³, litt mindre altsaa end baade hos lapper og hos nordmænd.»
