Kvenflagget var synlig blant publikum under Arctic Open Downhill 2020. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Kan kvenflagget benyttes utenom 16. mars og 17. mai? Jovisst, det er Arctic Open Downhill, NRKs sommerbil og verdenscup i Anterselva gode eksempler på. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Gjør klar farkosten til verdens morsomte sparkeløp.» Det er budskapet til arrangørene bak Arctic Open Downhill om dagen. Sparkeløpet går av stabelen i Nordreisa kommune lørdag 18. februar.

Nærmere bestemt finner løpet og folkefesten sted i Reisafjellet, i en vel 3,5 kilometer lang og konstant nedstigning fra Veibrink til Kärpilahti/Jubelen, der det var europaveg før tunnelens tid.

Mange reisaværinger og andre interesserte forbereder seg i disse dager til den årlige sparkebegivenheten, der man enten kan kjøre på tid i racingklasser, eller man kan ta på seg kostymer og pynte sparken (eller annen farkost) i åpen klasse, og i et roligere tempo. I tillegg er det selvsagt mulig å delta bare som publikum og skape liv og røre.

Noen vil kanskje gjøre klar kvenflagget også?

Duoen Bjarne Hagen og Jørn Holm, også kjent som «Hagen & Holm», er skaperne og pådriverne bak sparkekonkurransen Arctic Open Downhill i Nordreisa, som arrangeres for fjerde gang i år.

I tillegg til folkefest langs løypa på dagtid, inviterer lokalpatriotene bak det hele til folkefest på ettermiddag- og kveldstid. Først AfterSpark for familier hos «På Taket Kafé», med premieutdeling for Arctic Open Mini. På kvelden i form av det de kaller Arctic Open AfterSpark, for de over 18 år.

På kvelden kan de skilte med artisten Stian «Staysman» Thorbjørnsen, gjenforening av bandet Highland Fling, som leverte irsk musikk med innlevelse og energi rundt tusenårsskiftet, og den svenske artisten Alexandra Jardvall.

Kvensk flaggstunt

Da Arctic Open Downhill ble arrangert for andre gang i historien, tilbake i 2020, skrev Ruijan Kaiku saken «Kyläpelis sparkestunt.» Dette året var kvenflagget særlig godt synlig under sparkekonkurransen i Rässikäinen/Sørkjosen, der både sparkeglade deltakere og publikum troppet opp med kvenske håndflagg.

Les også: Selger kvenflagg som varme hveteboller

– Det var et innfall jeg fikk. Jeg tenkte at dette ville være en fin anledning til å reklamere for Kyläpeli og den kvenske kulturen. Det sa initiativtakeren bak deltakerstuntet, Reidun Kristiansen, til Ruijan Kaiku den gangen.


Anita Wickstrøm, Torill Aamo, Hilde Jacobsen, Reidun Kristiansen og Hanne Jorunn Woldstad stilte på startstreken med spark, Kyläpeli-kostymer og kvenske håndflagg under sparkekonkurransen Arctic Open Downhill i 2020. Elisabeth Johansen var også med, men ikke til stede da bildet ble tatt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det må kanskje bli en fast tradisjon, vi får se, sa Kristiansen.

Men siden har det ikke blitt noe, ei heller i år, bekrefter Kristiansen når Ruijan Kaiku tar kontakt i denne sakens anledning:

– Det blir dessverre ikke noe kvenstunt i år heller, i alle fall ikke noe jeg kjenner til, sier hun.

NRKs sommerbil

Noen få måneder senere, i juni 2020, var NRK på veien for å lage «Sommerbilen minutt for minutt», med Niklas Baarli og Silje Nordnes som programledere.

Den 27. juni passerte de Rässivuono/Rafsbotn i Alta kommune. Her fikk tidligere Ruijan Kaiku-journalist Heidi Nilima Monsen (1978-2021) overlevert et kvenflagg til Nordnes, som så fikk være med på den videre ferden. Programlederen sa i sendingen at de hadde fått mange tilbakemeldinger på at de ikke hadde kvenflagget med seg.


Her sørget Heidi Nilima Monsen for et nytt tilskudd til Sommerbilens flaggbukett, som allerede bestod av det norske flagget, sameflagget og prideflagget, og stilnet med det kritikerne. (Skjermbilde fra «Sommerbilen minutt for minutt», NRK)

Dagen etterpå, da Sommerbilen ankom Hansinkenttä/Storslett i Nordreisa kommune, var ingen ringere enn forannevnte Reidun Kristiansen på plass med sine kvenflagg ved E6.

Hensikten var at «hele» Norge skulle få se flagget på tv da bilen passerte hjemkommunen hennes, men da sendingen gikk på luften, var det andre bilder fra regionsenteret og omegn som ble vist istedenfor.

– Man må bruke de kanalene man kan, for å få det kvenske opp og fram, og vise at vi befinner oss i et kvensk område, sier Kristiansen.

Hun sier at hun egentlig hadde håpet på en større markering, men at hun ikke fikk det til.

– Hva tenker du om at det ikke kom på tv?

– Jeg ble veldig skuffet. Det synes jeg de skulle fått med, det var jo ikke så mye folk langs veien.


Reidun Kristiansen hadde håpet kvenflagget skulle synes for hele landet når Sommerbilen passerte Hansinkenttä/Storslett. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Synlig for mange tusen

En som har rykende fersk erfaring fra noe lignende, om enn fra en litt større tilstelning, er Hilde Skanke fra Pyssyjoki/Børselv. Hun er til daglig leder på Kainun institutti – Kvensk institutt, men også hun vet å slå ut håret når muligheten byr seg:

Den 19. januar i år var Skanke, sammen med flere venner, på plass for å følge verdenscupen i skiskyting i Anterselva, i den italienske provinsen Syd-Tirol.

Med seg i bagasjen hadde de kvenflagget i flere ulike størrelser.

– Det går ikke an å gå på et skirenn uten å ha med flagg, og det norske flagget ville jo druknet, sier Skanke.

Hun og vennene visste imidlertid at det kvenske flagget ville stikke seg ut og være synlig, ikke bare for publikum på stadion, men for et tv-publikum i tusenvis av hjem verden over.

– En ypperlig anledning til å skape nysgjerrighet, tenkte vi, sier hun.

– Vi hang et flagg i flaggstangstørrelse på gelenderet litt unna oss, og der vi satt hadde vi et balkongflagg i en fiskestang, pluss noen håndflagg. Publikum rundt oss, særlig noen tyskere, var veldig opptatt av flaggene. De passet også på at det største flagget hang rett og stabilt til enhver tid, sier Skanke.

Hun forteller at det var mange i hennes egen krets som hadde sett kvenflagget på tv-skjermen her hjemme.


Kvenflagget fikk mye oppmerksomhet i den italienske provinsen Syd-Tirol. Kanskje ikke så rart? (Kuva: Hilde Skanke)

– Det skapte også debatt, har jeg hørt. Det var noen som hadde sett verdenscupen på tv, som fortalte samboeren sin at de hadde sett kvenflagget på stadion, men det ble jo avfeid tvert, det gikk jo ikke an, ler Skanke.

– Er kvenene flinke nok til å bruke sin fremste markør på denne måten?

– På et idrettsarrangement eller andre arena der det er naturlig med flagg, så er det jo artig om kvenene er bevisste og viser det fram. Man må benytte de anledningene som er, tenker jeg.

– Kvenene er kanskje litt for beskjedne til å bruke flagget som en markør, utenom nasjonaldagen og Kvenfolkets dag, sier Skanke.