– Man må være noe gal for å flytte grenser

Viljestyrke i fleng: Stig Nodland nekter å gi slipp på drømmen om å oppleve Norge på langs i rullestolen sin. (Foto: Håkon Raa)

 

Kvenske Stig Nodland fra Birkeland (59) skal ut på tur. For å si det mildt. Til sommeren er nemlig planen å kjøre de 300 milene fra Lindesnes til Vardø, i elektrisk rullestol.

 

Håkon Raa/Lillesands-Posten

 

«Dessverre er man for dårlig når det gjelder tilrettelegging for funksjonsnedsatte i Norge i dag.»
– Stig Nodland

– Det hele startet under en samtale med en venn for noen år siden, hvor jeg nevnte at jeg hadde lyst å ta meg en lengre rullestoltur en gang. Da var tanken kanskje Oslo – Trondheim, men så ballet det på seg, sier Stig Nodland, fra Birkeland i Agder.

I 2004 fikk 59-åringen påvist MS (Multippel sklerose), en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen har gjort ham avhengig av rullestol i hverdagen.

– Jeg kunne gått de 200 meterne det er til butikken, men jeg hadde nok ikke klart å komme meg tilbake, sier Nodland i sakens anledning, som først ble omtalt i Birkenesavisa.

Mange særlig i Tromsø vil huske Nodland som tidligere leder for den lokale kvenforeningen, pluss at han i sin tid startet opp ny kvenforening da han flyttet sørover. Noe Ruijan Kaiku omtalte i denne saken fra 2016:

Starter ny kvenforening i sør

Nodland var også deltaker i vår konkurranse om beste kvenske identitetsmarkør, der han fikk hederlig omtale for sin hårpynt i skinn- og lærarbeid. Les denne vakre saken om Stig fra 2019:

Naturlig look med kvenske lærprodukter

Tilbake til sommerens utflukt. Ruten han skal ta, med planlagte omveier til blant annet MS-senteret i Hakadal og Sunnaas sykehus, er på 3000 kilometer. I bil er reisetiden beregnet til godt over 40 timer. For Stig vil samme rute ta drøyt to måneder, mener han.

Ekstra batteri

– Det lengste jeg har kjørt i rullestol er fra Herefoss til Birkeland, altså 24 kilometer. Hjelpemidlene i dag har rett og slett ikke lengre rekkevidde enn det, selv om reell kapasitet på papiret skal være på tre til tre og en halv mil.

Til den spektakulære ferden har Stig vært i kontakt med selskapet Exotek som produserer elektriske terrengkjøretøy for bevegelseshemmede.

Av dem skal han få bruke deres rullestol «Exoquad» som kan oppnå 20 kilometer i timen. I tillegg blir han utstyrt med ekstra batterier for å slippe å måtte stoppe like ofte for å lade.

– Det er veldig motiverende å se at han har lyst til å gjøre noe så ekstremt. kjøretøyet vi har er jo et kjøretøy for å bedre framkommeligheten for bevegelseshemmede, så det er jo midt i blinken for et sånt prosjekt, sier Mattias Storvestre, CTO i Exotek om Stigs planer.

– Stig er gal

Blant hans venner har ikke sjokket lagt seg.

– Stig er gal, men man må være litt gal for å flytte grenser. Han er et forbilde, sier Jan-Frode Nordli.

– Har du hørt om noe lignende?

– Nei, det har jeg ikke. Det er godt mulig noen har prøvd å sykle den samme strekningen før, men jeg har ikke hørt om noen som er gal nok til å gå løs på hele landet i rullestol, sier Nordli.

Merkelappen «gal» har hovedpersonen selv god forståelse for.

– Det er egentlig en totalt spinnvill idé. Dette er noe de fleste «normale» folk ikke ville tenkt på engang,  sier Nodland.

Lei av å bli undervurdert

Før sykdommen jobbet Stig blant annet som skomaker og renholder. Fra tidligere har han også en fjerdeplass som skytter under NM. Selv om han ikke er yrkesaktiv lenger, er 59-åringen tydelig på spørsmål om hvorfor han vil tilbringe sommeren langs veien:

– Det er for å rette oppmerksomhet mot hva funksjonsnedsatte faktisk kan klare, så lenge det blir tilrettelagt for dem. Samtidig er håpet mitt å sette fokus på de hjelpemidlene som faktisk trengs til noe slikt, for i dag er det ikke elektriske rullestoler som er i stand til å være i nærheten rekkeviddemessig.

– Dessverre er man for dårlig når det gjelder tilrettelegging for funksjonsnedsatte i Norge i dag.

– Føler du deg ofte undervurdert?

– Ja, og den undervurderingen skjer hver dag. Man hører stadig at man ikke kan gjøre ting, men det går jeg ikke med på. Jeg vet som regel at ting går an, for jeg har ofte gjort det.

Hylles

I den opprinnelige planen var det lagt opp til at Stigs kompis, Jan-Frode Nordli, skulle delta som følgebil-sjåfør. Dette blir derimot vanskelig grunnet uforutsette hendelser.

– Jeg hadde gledet meg til å slå følge med Stig på turen, men å sitte 40 dager i bil kan forverre et par ting som nylig har dukket opp i helsesituasjonen min, så jeg må prioritere helsen. Jeg håper virkelig at noen andre kan ta min plass. Om ikke de kan ta hele strekningen eller tiden, så kan det være mulig med etapper, forteller Nordli. Han mener det ville vært synd hvis prosjektet må utsettes.

– Stig har et behov for å oppleve og det er det sikkert mange andre funksjonsutfordrede som også har, men som ikke har fått gjort noe med. Det er det som driver han i dette prosjektet, hvor han også har et budskap til samfunnet og de som styrer. Alle har et potensiale – uansett.

Vi tar med at det jobbes med å opprette en spleis for drivstoff og overnatting på ferden.

– Jeg skal gjøre mitt for at dette skal gå, men jeg må basere meg på at noen snille mennesker vil hjelpe og kunne tenkt seg en liten kjøretur. Men tanken om at dette ikke skal gå, den har jeg ikke tenkt, sier eventyreren.