Nothjellen på Bietilægården i Vadsø. (Foto: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum)
Velkommen til foredrag om viktig, sjønær historie: – Nothjellene var landemerker på kysten.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Kraftige stolper av gran eller furu ble satt opp i rekker og rader. Avstivning i bredde og lengderetning var viktig. Noen hjeller hadde ett rom, andre to eller kanskje tre. På hver side og mellom rommene ble det bygget gangbaner, ofte sju, åtte meter over bakken. Etter hvert fikk hjellene ruller, hjul og tak.
Det sier Arne Blix, forfatter av boken «Nothjellene», i forkant av helgens foredrag. Nærmere bestemt søndag 23. april, da Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Vadsø historielag har bedt Blix opplyse folket om historien bak nothjellene, et typisk Finnmarks-fenomen.
Blix skal for øvrig reise en del rundt i Finnmark med sin historie om nothjellene, og har blant annet tilsvarende foredrag på Alta museum få dager senere, fredag 28. april klokka 19.
Da nylon kom
Faktisk var det en gang i tiden mer enn 67 nothjeller i dette fylket. Nå er det bare fem tilbake, to i Vadsø, en i Berlevåg, en i Kårhamn i Hammerfest og en på Nyvoll i Alta. Årsaken er at behovet forsvant da garn og nøter av nylon kom på markedet:
«Da nylongarnet kom var nothjellene ikke lenger avgjørende og med årene gikk de ut av bruk. Byggene ble revet, bygget om eller bare stående til nedfalls. Mange brant opp eller blåste rett og slett på havet», melder arrangøren. Blix sier dette:
– Nothjellene var landemerker på kysten. De var både nødvendige i fiskeriene, men også en møteplass for folk i værene. Mange husker dem også som lekeplass og klatrestativ. Nothjellene var bruksbygg tilpasset landskap og bruk. De var unike for kysten vår, de var i tydelig familie med hverandre, samtidig som ingen var helt like.
Større nøter
Mer presist var nothjellene store stolpekonstruksjoner spesialbygd for å tørke garn og nøter. Det var nødvendig for å bevare redskapen som helt frem til 1960-tallet ble laget av naturprodukter som bomull eller hamp. Nøtene ble heist opp i hjellen regelmessig, ofte en gang i uken. Hjellene ble også brukt for å tørke utstyret etter barking, impregneringsprosessen som gjerne ble foretatt en gang hver sesong.
«De første nothjellene kom rundt 1900 og var et resultat av motoriseringen av fiskeflåten. Med større båter fikk man også større nøter. Til slutt var nøtene så store at egne konstruksjoner måtte settes opp. Det var ikke lenger praktisk å bre dem utover berget eller en gresslette, «valle nota» som man sa.»
Gjenoppbygging
Foredraget holdes på museet klokken 13, det er for øvrig gratis med åpning for spørsmål og samtaler etterpå, og der vil du få høre Blix fortelle at mange av de tidligste nothjellene var små og enkle, men at det er vanskelig å si når de første av dem kom til Finnmark.
«Noen større ble satt opp mellom verdenskrigene, men de fleste ble ødelagt under nedbrenningen våren 1944. Bygging av nye og større nothjeller var derfor en viktig del av gjenoppbyggingen av det moderne kyst-Finnmark. Noen ganger ble hjellene satt opp av en reder knyttet til en bestemt båt, andre ganger nødvendig service for fiskere som leverte sin fangst til fiskebrukene. Også fiske- og produksjonslag satte opp nothjeller for sine medlemmer», opplyser arrangøren.
