Etter noen småsvimle runder var båt og fangst dratt trygt gjennom tørrtangbeltet og opp til naustet. (Foto: Alf E. Hansen)
I Leirpollen presset man få druer, man snurret heller opp spissa.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Dette gangspell-prinsippet er kjent fra Spania. Der fikk de hesten til å gå i ring og hale vannbøtta opp av brønnen, eller de spente for to esler og lot dem dra druepressa rundt, sier Alf E. Hansen, fotografen bak bildet av det værbitte gangspellet i Leirpollen nord for Børselv.
Spellet står på et kvensk småbruk, ble da også i sin tid bygd av kvener, og representerer i dag en arbeidsbesparende innretning vel verdt å bevare for ettertiden.
Les at det er mulig å søke støtte: Har du et kvensk kulturminne?
Fundament og motvekt
Det fine med den kvenske varianten av gangspellet, er at den verken sto eller falt på den lokale forekomsten av esler, men kunne uten inngående opplæring driftes av vanlige folk.
– Gangspell betyr en enkel form for vinsj. Slike vinsjer fins i mange utførelser, og ble alltid bygd for å vare lenge, sier Hansen.
Saken fungerte om lag slik: Kassen har stein i bunnen og virker som et tungt anker som gir innretningen stabilitet. Foruten å tjene som fundament og akse, var kassen også ei motvekt til tyngden som skulle dras, i dette tilfellet en båt ofte lastet med dagens kokning.
Gå to i lag?
– Nederst roterte midtstokken i ei steinsetting, man la sin flid i å finne runde fjærastein for minst mulig friksjon og slitasje, og stokken ble i tillegg beslått med rundbånd så man unngikk at den ble lørvet opp, forklarer kulturminnekjenneren.
Folk kunne vandre spellet alene – tverrstokken dratt lengst mulig ga enormt moment – eller de kunne fordele stokken halvveis på hver side og vandre to i lag.
– I begge tilfeller fungerte spellet som ei trådsnelle som vinklet tauet inn og dro båten opp, sier Hansen.
På denne måten slapp man å slite båten etter stevnen opp fra sjøen. (Foto: Alf E. Hansen)
