Nå skal historisk kvensk bosetting markeres i Kierua/Skjervøy. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det jobbes for tiden fram en markering av at det i 2022 er 500 år siden den første registrerte kvenske bosettinga, som den gangen var tilknyttet daværende Skjervøy sogn.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I 1522 betalte Niels Qwenn skatt i Skjervøy sogn, og skattelistene dokumenterer med det, etter det Ruijan Kaiku kjenner til, den første, faste bosettingen av kvener i Norge. Denne milepælen skal denne høsten markeres i Skjervøy kommune, og en arbeidsgruppe er i gang med jobben.
Gruppa består av Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsen, biblioteksjef Wenche Ratama, daglig leder ved Halti kvenkultursenter IKS Annie Blomli og nestleder i Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru. Det går fram av en pressemelding fra arbeidsgruppa.
– Arbeidsgruppa har hatt ett møte, den 24. august, der vi blant annet har jobbet med mandatet og målsettingen, hva vi vil med dette. Det sier Unni Elisabeth Huru, som er valgt til leder av arbeidsgruppa, til Ruijan Kaiku.
«Målsetningen er å skape mer bevissthet og kunnskap om det kvenske i Skjervøy kommune, framheve det gode arbeidet som allerede blir gjort, og berede grunnen for et videre arbeid. Det er også et ønske om å gi kvener et sted å gå, at de skal vite hvor de kan henvende seg», heter det i pressemeldingen.
«Den fysiske kulturarven er ikke lett å få øye på etter nedbrenningen under krigen, så fokuset vil være på kvensk identitet og Skjervøys immaterielle kulturarv. Vi har en skisse for tilstellinga som vil være tidlig i november», heter det videre.
– Vi jobber med spennende detaljer, men det får vi komme tilbake til, sier Huru.
Stor vilje og motivasjon
Huru, som opprinnelig er fra Skjervøy kommune, er fornøyd med at man har fått til et samarbeid og skal få til noe konkret ut av det nettopp på Skjervøy.
– Skjervøy sogn var i sin tid mye større og befattet flere kommuner, men for å gjøre det håndterlig på noen måter, så er det greit å ha det på ett sted. Og det er spesielt å ha det nettopp på Skjervøy, som kanskje har ligget litt på siden av de kvenske miljøene, sier hun.
– Finansieringen består foreløpig kun av menneskelige ressurser, men vi skal søke om støtte til gjennomføringen, så får vi se. Med andre ord er økonomien trasig, men viljen og motivasjonen er stor. Samarbeidet rundt dette er også en viktig del av det hele, avslutter Huru.
