Flere kvenske organisasjoner har reagert på Stortingsmeldinga om nasjonale minoriteter (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

–  Stortingsmeldingen viser at KMD ikke klarer å følge opp politikken ovenfor de nasjonale minoritetene, skriver NKF-RK som er en av ti organisasjoner som til nå har kommet med innspill til Stortingsmeldinga om nasjonale minoriteter som ble presentert før jul.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

–  Vi er glad for å se at myndighetene i innledningen av meldingen slår fast at våre rettigheter ikke alltid følges opp i praksis. Dette stemmer godt overens med opplevelsene til våre medlemmer og lokallag, innleder Norske kveners forbund- Ruijan kvääniliitto sitt innspill til Meld.St.12.Nasjonale minoriteter i Norge–En helhetlig politikk.

NKF-RK er en av ti organisasjoner og institusjoner som til nå har sendt inn innspill på stortingsmeldingen som ble presentert før jul.

Mangler vilje

–  Stortingsmeldinga bærer i beste fall preg av å være uferdig hastverksarbeid, men siden den er publisert må vi dessverre legge til grunn at meldingen gjenspeiler myndighetenes mangelende kunnskap om minoriteter. Vi reagerer på at myndighetene feilsiterer og feilaktig oversetter Lundbergs uttalelser om beslutningsmyndighet til å gjelde kvensk medbestemmelse, i et forsøk på å begrunne hvorfor kvenene ikke kan få effektiv deltakelse i saker som angår kvener. Forøvrig mener vi det er alvorlig at minoritetene ikke har fått delta aktivt til å luke bort feil eller komme med tilføyelser til innholdet i meldingen før den ble lagt ut. At myndighetene grunnløst forkaster kunnskapsgrunnlaget de har innhentet fra Telemarksforskning bidrar til å forsterke inntrykket av at det største problemet for myndighetene allikevel ikke er mangel på kunnskap, men mangel på vilje, sier Kai Petter Johansen.
Savner reell medvirkning

Norske kveners forbund reagerer på hvordan departementet fremholder at de har fått innspill til meldingen fra minoritetene selv.

– Dette kan misforstås i retning av at minoritetene har fått gi innspill på selve meldingen, dette har vi ikke fått anledningen til, påpeker NKF, som forteller at de i meldingen kun fått kommentere på delkap. 3.1Kvener/norskfinner og 3.1.2.1Norske kveners forbund–Ruijan kvääniliitto, samt at boks3.1 er et sammendrag av KMD av NKFs tidligere innspill.

– Siden denne meldingen skal skissere videre politikk er vi spesielt overrasket over at man ikke har latt de nasjonale minoritetene kommentere på kapittelet om mål og virkemidler i politikken overfor nasjonale minoriteter framover. Vi mener meldingen ville blitt bedre dersom vi hadde fått muligheten. Dette ville også vært i tråd med de internasjonale forpliktelsene, og faktisk også regjeringens egen definisjon av effektiv deltakelse. I tillegg ville dette kunne luket ut direkte feil og uheldige uttalelser, argmenterer Norske kveners forbund.

Uheldige uttalelser

Selv om organisasjonen har funnet flere uttalelser i Stortingsmeldinga som de karakiriserer som «uheldige», er det spesielt noe de ønsker å trekke frem. En av disse er der det står at «At de nasjonale minoritetenes organisasjoner har mål og ambisjoner som går lenger enn det som er målene for politikken og det regjeringen kan innfri, er naturlig».

–Vi forstår ikke hvordan det kan være naturlig at myndighetene ikke støtte opp om våre mål om en bærekraftig kultur. At myndighetene og organisasjonene er uenige om ressursbruk, og veien frem til målet, er en annen sak. At norske myndigheter i en stortingsmelding skriver at det er unaturlig å ha mål og ambisjoner om levedyktige nasjonale minoriteter er alvorlig. De internasjonale forpliktelsene angir ikke hvor langt Norge kan strekke seg i arbeidet for å styrke de nasjonale minoriteter, de internasjonale forpliktelsene er et minimum av hva som må til for å sikre oss mulighet til å delta i samfunnet på like vilkår, og er ikke på langt nær nok til å reversere den negative forskjellsbehandlingen vi har blitt utsatt for i svært lang tid. For å få til dette kreves reell vilje og umiddelbar handling, påpeker NKF-RK.

Provoserende om språksituasjonen

I tillegg reagerer en på framstillige i meldinga knyttet til statusen til det kvenske skriftspråket, der meldinga skriver at «Foreløpig er det kvensk språk som har kommet lengst i utviklingen av et skriftspråk».

– Vi kan informere om at kvensk skriftspråk allerede er «utviklet»; grammatikk er publisert; ordbok oppdateres jevnlig; det undervises i språket og språket har sitt eget språkrøktsorgan: Kväänin kielitinka. Et språk er riktignok alltid i utvikling og dermed aldri ferdig «utviklet». Begrunnelsen for å ikke heve kvensk språk til nivå III er derfor problematisk. Situasjonen for språket kunne i dag vært mindre kritisk hvis staten hadde vært bevisst sine plikter overfor det kvenske språket og språkbrukerne. At manglende innsats fra statens side blir brukt som begrunnelse for at språket ikke skal heves til nivå III er provoserende for oss som jobber for å hindre at språket dør, mener NKF-RK.

Savner konklusjonene til Telemarksforskning

Kvænangen språksenter skriver i sin uttalelse at de er overrasket over at rapporten fra Telemarkforsking (2020) Kulturell berikelse – politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019, som KMD selv har bestilt, ikke har fått en større rolle i den nye stortingsmeldingen.

– At ikke funnene i Telemarkforskingsrapport diskuteres mye mer i stortingsmeldingen er bekymringsverdig. Myndighetene må gjerne være uenige i funnene og rådene rapporten kommer med, men dette bør det argumenteres åpent for. Det er også bekymringsverdig at denne forskningsrapporten ikke er å finne på KMDs egne nettsider, skriver språksenteret i sitt innspill.

Mangler visjon og medbestemmelse

Språksenteret mener at Stortingsmeldinga mangler satsinger og visjoner fremover, og at den er skuffende sammenlignet med den forrige meldingen om nasjonale minoriteter, St.meld. nr. 15 (2000-2001). Språksenteret ser også med bekymring på at myndighetene mener at effektiv deltakelse ikke inkluderer noen grad av medbestemmelse, og mener at dette er et skifte fra tidligere politikk.

– Vi klarer ikke å se at organisasjonene ber om direkte beslutningsmyndighet, men at de ber om en mulighet til å påvirke og bli tatt behørig hensyn til i saker som gjelder dem selv. Som på norsk fint kan kalles medbestemmelse, påpekes det.

Avsluttningsvis skriver språksenteret at det kan virke som KMD ikke lengre klarer å samordne politikken på en god måte, og at dette også indirekte kommer til uttrykk i stortingsmeldingen.

– Som oppfølging av denne stortingsmeldingen bør det i hvert fall komme en ny målretta plan, med konkrete tiltak og et særlig fokus på språk, mener Kvænangen språksenter.

Etterlyser kunnskap og medbestemmelse

Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har reagert på flere forhold tilknyttet Stortingsmeldinga.

– I NIMs møter med nasjonale minoriteter, er det fremhevet at de føler seg usynliggjort i samfunnet og at de ofte blir møtt med uvitenhet. Mangelen på kunnskap om nasjonale minoriteter og om statens forpliktelser overfor dem, er en utfordring. NIM vil spesielt understreke behovet for økt kunnskap i statsadministrasjonen og i kommuner, uttaler de.

NIM mener at det også er behov for å klargjøre hvilket ansvar fylkeskommuner og kommuner har for å sikre dialog og effektiv deltakelse.

Politisk havari

Også Kvensk Finsk Riksforbund (Kvenlandsforbundet) og deres lokallag i Nordreisa har sendt inn sine innspill.

– KMD har enda ikke klart å få på plass formelle beslutningsprosesser for de nasjonale minoritetene. Derfor har politikken i stor grad vært uten kvalifiserte mål, meninger, og drivkraft. Nasjonale minoriteter har vært uvesentlig de siste 20 år og norske myndigheter har ingen planer om å endre kurs, mener «Kvenlandsforbundet» som avslutter innlegget med:

– Hvis ikke kursen endres, så kan man ikke omtale nasjonale minoritetene som en kulturell berikelse om 20 år. Det kommer til å bli en kulturell hermetikk og et politisk havari.

Nordreisa kvensk-finsk forening på sin side krever likebehandling av finsk slik at finsk blir et tilbud i barnehage og som lærerutdanning.

– Folk må ha anledning til å respektere det etniske språket hver enkelt ønsker, mener de.