Før var håndverk ikke bare en hobby, men en nødvendighet. Tidene har forandret mangt, og man er ikke lenger avhengig av å være næveflittig for å berge seg. Likevel er det noen som velger å fortsette håndverkstradisjonen, og er ivrige etter å formidle deres lidenskap til verden. (Foto: Sander Larsson Framnes)
Kvenene var flittige skogsarbeidere, og ikke minst håndverkere. Men hvordan utnytter man ressursene av trevirke best mulig, og hva kan komme ut fra det?
Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no
Interregprosjektet ”Traditionellt hantverk och hållbart byggande i NGB” skal nok en gang ta for seg forelesningen «Et tre kan forsørge to håndverk», hvor Anna Johansson skal fortelle om sitt arbeid i et gjenoppbyggingsprosjekt hvor hun hadde ansvar for skogbruk og tømmer, og en dag fersket en håndverker som manglet materialer- noe som endte med å bli en god erfaring for begge, og et møte mellom to profesjoner.
Anna er tradisjonell trehåndverker, skogeier og mester i allmenn kulturvern, og lever med naturen i sitt yrke. Hun drar inn i oppdrag med øksen i hånda, både i prosjekt og førstudier.
Anna jobber med alt fra restaureringer, rekonstruksjoner og kunnskapsoverføring til kvalitetssikring av håndverk. Hun driver firmaet Vistaholms Byggnadsvård, utenfor Falköping i Västergötland.
Prosjektlederne ønsker publikum varmt velkommen i teams møtet, som vil foregå fra kl.18-19, utover fire tirsdagskvelder fra og med den 16. november.
Les også: Når trær forsørger folk
