Mathias Bergmo viderefører jobben for det kvenske og for finsk (foto: Kvensk Finsk Riksforbund).

 

Den unge reisaværingen Mathias Sebastian Bergmo leder nystartete Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto, Kvensk Finsk Studentnettverk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var i august i år at Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto ble stiftet. Med seg i styret fikk han Andreas Syrstad Collins og Kathrine Hasselberg.

Mathias sies å følge i store kvenske fotspor. Både oldefaren Håkon og tippoldefaren Peder var «verdensberømte» finsktalende reisaværinger, heter det i en kommentar fra Rune Bjerkli i Norsk Finsk Riksforbund.

I alle år har Bergmo hatt finsk på skolen i Nordreisa. Han er opptatt av språksaken og tar nå finsk ved Nord-Troms videregående skole. En av de tingene studentnettverket anbefaler Stortinget å gjøre, bekrefter han overfor Ruijan Kaiku, er å inkludere finsk i språkloven.

Fra seks til tre til en

– Jeg synes det er uheldig at elevene som ikke har hatt finsk på grunnskolen også kan ta finsk eller kvensk som andrespråk på videregående. Da ville kanskje flere kunne velge finsk eller kvensk på videregående skole, sier Bergmo, som på barneskolen hadde fem medelever som tok finsk, på ungdomsskolen to, og i dag er han den eneste.

– Jeg har noen kompiser som tar yrkesfag, men de har ikke anledning til å videreføre finskundervisningen fra grunnskolen, sier han. Kvensk skulle han gjerne tatt i noen år, men der er lærertilgangen enda svakere stilt enn for finsk.

Lærer-vansker

– Vi var flest i klassen da Asveig Hasselberg var lærer på barneskolen. Etter at hun sluttet har vi av og til hatt lærere som ikke kan mer finsk enn elevene. Det har vært mye utskifting av lærere. Det er vanskelig å få lærere som kan språket godt og som i tillegg har god lærerutdanning. Det hadde vært bedre med lærere som kan språket enn lærere med alle papirene i orden, sier han.

– Når vi har så små klasser så blir det også veldig intenst for de få i klassen. Det er mye bedre med flere i klassen, fordi språket er krevende. Det er en av grunnene til at jeg reagerer på at finsk ikke skal være i språkloven. Noen elever tar finsk fordi enten faren eller moren er finsk eller finsktalende. Hvis ikke språkloven inkluderer finsk så kan de som etter hvert har de beste forutsetningene for å ta finsk eller kvensk på skolen bli borte. Det blir virkelig stusselig i klassene hvis de med finsktalende foreldre blir borte, sier Bergmo.

Dyra med på lag

Bergmo har mangfoldige interesser. Han har vært politisk engasjert i Unge Høyre, jobber litt i tillegg til skolen, og driver også med hundekjøring. Han har deltatt to ganger på Finnmarksløpet i juniorklassen og planen inkluderer litt hundekjøring også i den nye landsdekkende kvensk-finske ungdomsorganisasjonen.

– Hundekjøring er definitivt en kvensk greie, sier han, og sier han i en normalsesong står bak hundene i over 4.000 kilometer.

Vi tar med at det nye studentnettverket jobber for å tilrettelegge for mer samkvem mellom kvenske, tornedalsfinske og finsktalende elever og studenter. Lederen har allerede deltatt på møte i Kvensk råd, og går for et møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet av oktober.

– Jeg håper at kvensk og norskfinsk ungdom mellom 15 og 35 år fra hele landet og spesielt i hjemkommunen Nordreisa og Nord-Troms viser sin interesse for den nye ungdomsorganisasjonen. Det er bare å ta kontakt, sier Bergmo.