Måtte gjøre det sjøl

Selvgjort er velgjort. Ved Bærtua barnehage er det Maija Linbäck og Edel Skogen Andersen (til venstre) og de andre ansatte som utvikler læremidlene. (Kuva: Arne Hauge)

 

– Vi måtte bare hoppe i det, sier Maija og Edel, de lager læremidler i ett kjør.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det fantes ingen ting fra før, så vi måtte være gründere. Men siden vi ikke har gjort det før, får vi det sikkert til, sier Edel Skogen Andersen, som sammen med Maija Lindbäck og Olga Pettersen tar seg av barna i det daglige.

Da Ruijan Kaiku var besøk var gjengen på sin femte dag som landets og verdens eneste kvenske avdeling, og ingen var borte.

Voksne lærer også

– Nei, ingen syke kvener her i dag, sier Edel, hun og barna viser oss en mengde laminerte kort de voksne har laget. Det er ord og tegninger og sanger, på kvensk så klart, og selv om de voksne mestrer en del kvensk, er også deres mål å lære mer.

– Det gir en skikkelig motivasjon å få lære språket mens man arbeider, sier assistent Olga Pettersen. Edel sier seg enig.

– Da jeg vokste opp snakket mamma samisk, pappa svarte på kvensk og vi barna pratet norsk. Dette er en fantastisk anledning til å endelig få lære seg kvensk, sier hun.

Måltider og sanger

– Vi tegner huset vårt, sa en gutt, ivrig opptatt med grønn fargeblyant.

– Ja, og familien vår, sa en jente, som mente de allerede hadde lært mange kvenske ord, om farger, regler, måltider og sanger og sånt. Maija sier hun nylig hørte noe som varmet.

 

 

– Etter dag tre kom en av guttene hjem til familien sin og spurte hva det og det het på kvensk. Det var fint å høre, at kvensk avdeling bidrar til å åpne dører mellom generasjoner, sier pedagogen.

Har lært reglen

Så var det tid for allsang i Krøkebærstua, pluss solosang da Amalie-Louise Eliassen (5) viste at hun til fingerspissene mestret å framføre fingerreglen på kvensk.

– Foreløpig snakker vi kvensk med barna i de enkle og mer rutinepregete situasjonene, av- og påkledning og måltider er fine anledninger, sier Maija.