Som en takk overrakte Bård Gunnar Hansen blomster til Ingvild Maria Koth Furnes etter at hun hadde holdt dagens tale på Kvenfolkets dag i Yykeänperä/Skibotn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Lyngshesten ble viet god plass da både kvener og andre samlet seg til markering av Kvenfolkets dag, med tale, foredrag, musikk og mat.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det ble en veldig hyggelig dag i dag.

Det sier leder i Storfjord språksenter, Bård Gunnar Hansen, i forbindelse med markeringa av Kvenfolkets dag på samfunnshuset i Yykeänperä/Skibotn den 16. mars.

Bortimot 40 personer fant veien til arrangementet.

– Vi har forsøkt å tilpasse tidspunktet, for det er mye annet som skjer, blant annet vet vi at det er mange som skal til Balsfjord i dag og se på «Bomstadkvenan.»


Bård Gunnar Hansen ønsket velkommen på kvensk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om hva han tenker om oppmøtet, forteller han at han selv starta dagen med å måke seg fram overalt hvor han kom, etter nattas nokså omfattende snøfall.

– Det kan være én årsak til at flere ikke kom. Vi er uansett er glade for de som kom og har hatt det trivelig, så jeg er fornøyd, sier han like etter arrangementet.

Åpnet på kvensk

Hansen, som opprinnelig er fra Olmavankka/Manndalen, åpnet ballet med å ønske velkommen og gjennomgå programmet, først på kvensk og så på norsk.

Til Ruijan Kaiku sier han at han stadig øver og prøver å lære seg språket.

Les også: – Da stillinga dukket opp måtte jeg bare søke

– Jeg har studert meänkieli og jeg hører språket daglig, men er ikke flink nok til å føre en samtale. Jeg har for få ord, erkjenner han.

Lyngshest-tema

Etter åpninga var det duket for dagens taler, Ingvild Maria Koth Furnes, som blant annet snakket om egen tilhørighet til Yykeänperä/Skibotn og hennes interesse for kvensk språk.

Hovedfokuset i talen var likevel hennes forhold til Lyngshesten og dens betydning som kulturskatt.


Ingvild Maria Koth Furnes. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Deretter ble det servert lapskaus, med påfølgende kaffi, kaffijuusto ja kakkoja.

Neste post på programmet var neppe tilfeldig, sett i lys av forannevnte tale. Det var nemlig Elling Vatne som foredro om Lyngshestens historie.

Les også: Vatne fikk kvenforbundets hederspris

Vatne, som var leder av Kaivuonon kveeniseura/Kåfjord kvenforening fra 2019 til 2024, ga i 1995 ut ei bok om Lyngshesten, med en fornyet andreutgivelse i 2006.

Lyngshesten er en av de tre nasjonale hesterasene her til lands, og regnes som en truet rase.

– Viktig for vår kultur

Til Ruijan Kaiku forteller han at Lyngshestens historie er noe folk flest ikke har altfor mye kjenneskap til.

– Men den er viktig for vår kultur og vår historie, og derfor er den viktig å formidle, sier han.

For kun et par generasjoner siden, forklarer han, var Lyngshesten viktig både for kontakten mellom folk, ikke minst for å få arbeidet på gårdene gjennomført.


Elling Vatne (80) fra Olmavankka/Manndalen har tidligere gitt ut bok om Lyngshesten. Nå holdt han foredrag om hestens historie. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I foredraget var han inne på at der det var Lyngshester, var det gjerne også kvener.

– Det er gjort noen undersøkelser, uformell forskning, der man har konstatert at der det var registrert kvener var det også registrert Lyngshester. Man kan kanskje si at Lyngshesten har fulgt den kvenske befolkningen rundt omkring, og er således en del av den kvenske kulturen vi har.

Lyngshesten er, ifølge ham, ganske lik den den finske skogshesten. Han er også klar på at Lyngshesten kommer østfra. Neppe tilfeldig at avlshingsten Viiri i sin tid ble hentet fra Finland.

Les også: Viser fram «kvenenes» hest denne helgen

– Det var for å unngå innavl blant Lyngshester, og var en vellykket sak, sier Vatne.

Spontaninnslag

Etter at foredraget var over, og kaffen og kaffeosten hadde fått føtter å gå på, inntok «Mattila ja Mattila» scenen.

Den lokale duoen, som består av Hedda og Toni Mattila, framførte flere kjente kvenske sanger, i tillegg til å akkopagnere publikum under allsangsekvensen det var lagt opp til.


Mattila ja Mattila. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Det ble også gjort en spontanframføring. I publikum satt nemlig Erik Lambela, ofte sett i KvääniÄänii-sammenheng de senere år, og han ville gjerne høre låta «Kuppari.»

Visa er velkjent i Tornedalstraktene, og er blant annet blitt spilt inn av både J.P Nyströms, Torvald Pääjärvi og Raj-Raj Band.

Men akkurat den hadde ikke Mattila-duoen i sitt repertoar. De var imidlertid ikke mer beskjeden enn at de inviterte Lambela opp på scenen, og den oppgaven tok han på strak arm.

Les også: Duo med plateslipp på Kvenfolkets dag 2024

Med god hjelp fra både publikum og gehørsterke Toni Mattila på trekkspill, ble det altså «Kuppari» likevel.


Erik Lambela stilte sporty opp for å imøtekomme sitt eget musikkønske. Toni Mattila på trekkspill tok melodien kjapt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Flere arrangementer

Fra arrangørhold forteller Bård Gunnar Hansen at språksenteret har hatt flere større og mindre arrangementer gjennom hele uka i forbindelse med kvenenes nasjonaldag.

– Vi har blant annet besøkt skoler og barnehager, og hatt et saunaarrangement på Slettnes.

Han sier at barna har malt kvenske ord og uttrykk på kopper, i tillegg har språksenteret delt ut aktivitetshefter som omhandler Kvenfolkets dag.

– Jeg synes barna virker ivrige, nysgjerrige og lærevillig, og det er positivt. Vi ønsker å være mer ute i skolene. Det er tross alt de unge som skal føre språket og kulturen videre, avrunder Hansen.