Med hjerte for kvensk mat

Anna-Seline (10 måneder) trives når det er mye folk. Det er bra for pappa Tom-Ørjan Nikolaisen og mamma Regina Tiara Waltikka fra Nordvilt2. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

I helga tok familien Nikolaisen og Waltikka turen fra Smørfjord til Alta for å delta på tradisjonsrikt marked. Der bidro de sterkt til å løfte andelen av kvensk-inspirert snadder.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Bossekopmarkedet i Alta har blitt arrangert vår og høst i hvert fall fra tidlig 1800-tall. En møteplass for handelsfolk fra fjern og nær som står seg den dag i dag. Årets høstutgave blir neppe den siste for den førstegangs-besøkende familiebedriften Nordvilt2.

– Dette var en kjempesuksess. Travle dager og en utrolig fin opplevelse som frister til gjentakelse, sier kokk og bedriftseier Tom-Ørjan Nikolaisen.

Røkt suksess

Navnet kommer fra matvogna Nordvilt, som han drev før i tiden. Han og familien bor i Smørfjord i Porsanger. Kona Regina Tiara Waltikka er opprinnelig fra sør i Finland, sammen har de Anna-Seline, babyen på 10 måneder som var med mor og far på marked i storbyen Alattio, og sønnene Tom-André og Fredrik.

Produktene er hjemmelagde, med råvarer kun fra Porsanger. Rull av rein, okse og lam. Ulike bærprodukter, gele, saft juice. Og røkt ost:

– Oppskriften til mye av produktene våre er inspirert fra kvensk og finsk og sjøsamisk. Røkt ost, for eksempel, har vi tatt fra Finland og fra det kvenske. Den har vært en knallsuksess. Sytti prosent av dem som tar seg en smaksprøve, kjøper osten etterpå, sier han.

Kvensk hver dag

Kokken og bedriftseieren har god blanding av kvensk og samisk fra morssiden. Farssiden er helkvensk, lar han oss vite.

– I voksen alder har man blitt mer og mer bevisst på det, og vil ta det nærmere seg selv. Det betyr mye, sier Nikolaisen, som har særlig hjerte for de kvenske mattradisjonene.

Mat-minnene fra barndommen i Børselv er nemlig mange og gode. Der vokste han opp med besteforeldrene sine, og hørte det hemmelige språket hver eneste dag.

Ta det tilbake

– Vi vokste opp med det kvenske språket uten egentlig å kunne det. Det var veldig nært og viktig og en helt naturlig del av oppveksten. Nå i voksen alder tar man det ikke lengre for gitt sånn som da man var barn. Det var noe som bare var der, bestemor og bestefar som snakket kvensk. Nå savner man det, og jobber for å ta det tilbake, sier han.

Vi tar med at familien startet bedriften sin i 2021. Først gikk det mest i videreforedling av kjøtt og fisk, og kurs de holdt i salting og røyking. Siden utvidet de med catering. Koldtbordene fikk raskt et marked. Til festivaler og mye annet, med blant andre Kvensk institutt som kunde.