Med sans for steingamle saker

Landskapet er skapt av bergarter, uten bergartene går det dårlig med oss mennesker. Eneste levelige alternativ da, ville vært vann, og mennesket er ikke fisk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hvorfor ble en geolog invitert til å snakke på en kvensk tilstelning? Fordi kvener flest elsker faglig innhold.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det Arild Seim presterte under festivalen i Kallijoki langt nord og øst, var å prate fengende om geologi. Den langs Varangerfjorden. Fra Karlebotn til Ekkerøya, fra Vadsøya til Hamningberg. Om faste bergarter, men han snakket også mye om de løse avsetningene etter siste istid. Det hele starter for mange år siden.

– Vi var her på ferie, og siden vi begge er geologer og har jobbet i oljebransjen, fattet vi interesse for den geologiske historien i området. Sedimentære bergarter som har ligget uforstyrret i flere hundre millioner år. Inkludert muligheter for funn av fossilt olje, det fattet interesse, forklarer Seim.

– Ja ha? Er det olje her? Må vi bekymre oss for at det blir oljeutvinning også på land her oppe?

– Nei, det vil det aldri bli. Det ville vært funnet for lenge siden, sier geologen, som minnes at en onkel spurte hvorfor de ikke boret etter olje på Finnmarksvidda. Det er jo bare å bore dypt nok, mente onkelen.

– Grunnen var at onkel og andre hadde sett oljefilm på vannet på myrene. Men det er ikke olje, men jernoksid. Og det er noe helt annet, kan Seim berolige.

Det var etter at Seim sammen med sin bror overtok morfarens hus i Skallelv at det ble naturlig for ham å benytte somrene til å se nærmere på visse geologiske saker. For eksempel de prekambriske sedimentære bergartene på Varangerhalvøya, altså avsetninger eller også løsmasser fra siste istid. De er særlig avsatt i Skallelvdalen, og på området sett under ett – denne nå karrige, steinete Varangerhalvøya – finner man altså noen av klodens første levende organismer. Primitive småfossiler, blå-grønne alger og andre kloke skapninger for sin tid.

– Men det er vanskelig å formidle geologi på en begripelig måte. Da hjelper det at geologien her i Varanger er meget interessant. Området har forsteinete moreneavsetninger og onkolitter som jeg ikke har sett beskrevet andre steder i verden, sier han.

Her tar vi med at sistnevnte dannes av cyanobakterier som lever i varmt vann med lite oksygen.

– Her hvor vi nå befinner oss er det flatt og jevnt landskap, og det skyldes geologien. Bergartene lager landskapet, sier Seim.

Han forteller at den såkalte Vadsø-gruppens laveste formasjon, ved Mortensnes, er datert 800 millioner år tilbake. Områdets eldste bergarter er kanskje 900 millioner år gamle.

Det betyr også – skuffende nok for dem som liker digre og skumle ting fra gamle dager – få fossiler av dinosaurer. Fjellet er rett og slett for gammelt. Det var nemlig ikke før rundt 685 til 800 millioner år siden at de første dyrene dukket opp. Tok til å kravle rundt på kloden vår, i første omgang nede på bunnen av det mørke hav.

– Så hvor finner man de yngste bergartene her oppe?

– De finner du i Tana, på Digermul-halvøya i Vester-Tana. Der finner du bergarter fra blant annet ordovicium, sier geologen. Det er for rundt 488 til 444 millioner år siden, og stadig for gammel for enorme fossiler. Til gjengjeld noe fisk og mange småkryp.

Seim bekrefter at Finnmark har vært noe underprioritert fra geolog-hold, men at Universitetet i Tromsø i det siste har tatt til å interessere seg. Det er gledelig, bekrefter han.

Så da vet vi det. Sedimenter og onkolitter og trilobitter var her først. Til og med lenge før de første kvenene.