Savner medbestemmelse over kvenske midler

Kai Petter Johansen i Ruijan Kvääniliitto opplever at kvenene mangler medvirkning når millionene skal fordeles til kvenske formål. Her sammen med generalsekretær Ivar Johnsen (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Norske kveners forbund reagerer på at kvenene ikke tas med på råd når viktige kvenske midler fordeles. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Etter at Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) overtok forvaltningen av de nasjonale tilskuddene tilknytta kvensk språk og kultur fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020, føler Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto at kvenene har mistet viktige medvirkningsmuligheter. For når de kvenske millionene nå fordeles gjennom Troms og Finnmark fylke, skjer det uten at kvenske organisasjoner har blitt tatt med på råd.

– Vi har ikke noen medvirkning i dag. Det til tross for at formålet med å flytte forvaltningen til Troms og Finnmark fylkeskommune var at det skulle sikre at kvenene fikk mer medvirkning, sier Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. 

Bestreber seg på god dialog

Heikki Knutsen, avdelingsleder for Kultur i TFFK setter spørsmålstegn ved NKFs utsagn om manglende medbestemmelse.

– Det er uklart for oss hva Norske Kveners forbund (NKF) legger i begrepet medvirkning og medbestemmelse. Troms og Finnmark fylkeskommune involverer alltid kvenske/norskfinske miljøer i vårt planarbeid og bestreber oss å ha en god dialog med miljøene, svarer han.

Han forklarer at spørsmålet om forvaltning av offentlige midler, herunder midler til kvenske/norskfinske formål, er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og i siste instans Stortingets ansvar.

– Regionen er tildelt ansvar i henhold til statens bevilgningsreglement. De kvenske/norskfinske miljøene ble involvert i utformingen av retningslinjene gjennom brede høringsrunder. Dersom NKF mener de selv skal være med å saksbehandle søknader, vil habilitetsreglene være utfordrende, og det vil fort ramme små og sårbare miljø, mener Knutsen.

Han påpeker at eventuelle endringer i regelverket må gjennomføres av KMD.

– Troms og Finnmark fylkeskommune sitt fokus er å generere mest mulig aktivitet av de statlige midlene vi har ansvar for å forvalte, innenfor det regelverket som gjelder, sier avdelingslederen.

Har neppe forstått oppgaven

NKF mener fylkets svar er noe tynt, og viser manglende forståelse for den oppgaven de er blitt tildelt. Han oppfordrer fylkesadministrasjonen til å lese Telemarksforsknings rapport «kulturell berikelse- politisk besvær».

– Der finner de at minoritetene i Norge ikke har nødvendig medvirkning og det er for dårlig dialog mellom myndigheter og minoriteter. Rapporten angår statsforvaltningen, som nå inkluderer TFFK i forbindelse med forvaltningen av nasjonale midler. Jeg forstår at det kan være litt vanskelig å forstå for fylket som nylig har fått denne oppgaven, men vi må bare fortsette å gi våre innspill, sier Kai Petter Johansen, og legger til:

– Nå vet jeg ikke om det er slik at Troms og Finnmark fylkeskommune faktisk mener at medvirkning er det samme som «gjør det selv», men bare for å avklare det så ser vi ikke for oss at NKF skal dele ut midlene. Dersom det er den eneste løsningen TFFK ser for seg som reell medvirkning eller medbestemmelse fra kvenene, så bekrefter vel det vel at de ikke har forstått oppgaven sin, og det viser dessverre at de ikke har tatt med seg det vi har sagt tidligere om å involvere kvenene i prosessen og å innhente nødvendig kunnskap og kompetanse, sier NKF-lederen.

Manglende kunnskap
Johansen viser til at Europarådet flere ganger har påpekt ovenfor norske myndigheter at kvenene ikke tas med på råd i saker som gjelder det kvenske folk.

– Vi ser at det er problem med manglende kunnskap om det kvenske miljøer og manglende kvensk medvirkning når det kommer til forvaltning av kvenske midler. Det hindrer en god og målretta bruk av de kvenske midlene, sier han og peker også til at Europarådet har tatt opp nettopp medbestemmelsesrett med norske myndigheter tidligere.

– TFFK virker ikke å ha en forståelse av oppgaven de er gitt, eller som de har tenkt å ta imot innspill eller sørge for kvensk medvirkning. Det blir da ekstra tydelig at det ikke har hatt noen positiv effekt å flytte forvaltningen av midlene til fylket. Tvert imot. Vi opplever Kulturrådet som mye mer aktive overfor oss for å få innspill, og vi blir møtt på en mye mer profesjonell og saklig måte der enn i fylket – som gjerne går gjerne rett i forsvar, mener Johansen.

Nedprioritert barn og unge

I følge NKF er det spesielt sårbare grupper innenfor kvenske miljøer som rammes av manglende medvirkning og medbestemmelse.

– Vi ser at mange små og sårbare miljø allerede blir nedprioritert av TFFK, og det har vi også påpekt overfor dem. Spesielt prosjekter av og for kvensk ungdom er nedprioritert. Vi kan ikke se at det sikrer barn og unge en effektiv deltakelse å bli utelatt fra ordningen. Det er et uttalt mål at barn og unge er prioriterte grupper både i forskriften for de nasjonale midlene og i TFFKs egne gjeldende handlingsplan og strategiplan for kvensk språk og kultur. Det hjelper da fint lite for oss i NKF å komme med innspill til planer, når de uansett ikke følges av fylket, sier Kai Petter Johansen, og drar fram avslaget Kvääninuoret tidligere i år fikk på sin søknad og påfølgende klagesak som eksempel.

– Vi er veldig misfornøyd med avslagene fordi vi mener at disse midlene først og fremst skal prioriteres til barn og unge. Vårt ungdomsprosjekt, Kvääninuoret, er et av de mest vellykkede ungdomsprosjektene som finnes, og det har stor oppslutning og når ut til ungdom på sin egen måte, sa han til Ruijan Radio 29. oktober.

Angående habilitetsproblemer så er det også noe NKF er oppmerksomme på, og har stilt spørsmål dette rundt i forhold til TFFKs eierskap i institusjoner som kan risikere å måtte søke nasjonale kvenmidler fra sin egen eier.

– Troms og Finnmark fylkeskomune har besvart habilitetsproblematikken med at de behandler alle likt og følger samme regler for alle når de behandler søknadene. Dette forutsetter vi selvfølgelig at TFFK gjør, men det gjøres også en vurdering av hver søknad, og svaret deres viser oss at de kanskje ikke helt har forstått at dette handler om å sørge for at brukerne skal kunne ha tillit til likebehandling i ordningen, mener NKF-lederen.

Bryter ikke konvensjonen

Statssekretær Raymond Robertsen kommenterer at kravet i Europarådets konvensjon ikke handler om medbestemmelse, men om rett til effektiv deltakelse, blant annet i samfunns- og kulturlivet.

– Det er ikke grunnlag for å si at fylkeskommunen bryter noen konvensjonsbestemmelser, sier Robertsen.

– Det er uansett viktig å involvere interessenter i alle saker der det er naturlig. Fylkeskommuner og kommuner står ganske fritt til å velge hvordan det skal gjøres, avklarer statssekretæren.

Manglende direkte kommunikasjon

Til dette påpeker NKF-lederen at medbestemmelse og medvirkning kan være en måte å oppnå effektiv deltakelse i ordningen.

– En annen måte er at midlene treffer der det er størst behov for det, for eksempel aktiviteter for språk og barn og unge. Som kvener kjenner vi til hva som er de beste prosjektene og i hvilke miljøer en får mest kvensk språk igjen for pengene. Troms og Finnmark fylkeskommune har ikke vært særlig lydhøre og har ikke lyktes spesielt godt med dette sitt første år. Myndighetene pleier ikke å klare å se at de kunne ha gjort noe annerledes, eller at de ikke oppfyller kravene i konvensjonen. Dette er noe vi normalt må rapportere om til Europarådet, slik at de senere kan fortelle det til Norske myndigheter, og be om endringer.
Det er nok noe av denne mangelen på direkte kommunikasjon mellom myndigheter og minoriteter som påpekes i Telemarksforsknings rapport, sier Kai Petter Johansen.

Han tror at dette er noe som nok må jobbes mer med, men har samtidig tro på at dette er mulig å få til.

– Som eksempel vil jeg vise til Kulturrådet som også har noen tilskuddsordninger for kvener. De ber om innspill og viser at de forstår innspillene, samt at det legges opp til å ha oftere møter fordi de ønsker å lære om oss, av oss, for å kunne gjøre en best mulig jobb. Vi mener dette er en innstilling som gir et godt utgangspunkt for myndigheter og minoriteter å kunne møtes på en nøytral og konstruktiv måte, og som med en god dialog og oppfølging faktisk kan sikre medbestemmelse, medvirkning og effektiv deltakelse i ordningen for kvener, sier NKF-leder Kai Petter Johansen.