Meiđän joukko-nettikursin oon lanseerattu. Liki 20 ihmistä oon työtelly sen kans. Tässä muutampi heistä: Mikhail Voronov (UiT), Maija Liisa Björklund (piirokset), Eira Söderholm (tekstit), Leena Niiranen (UiT) ja Sirkka Seljevold (viideot). Kuva: Liisa Koivulehto

 

Universitetet i Tromsø har lansert et åpent, gratis nettsted for selvstudier i kvensk.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

– Nettkurset i kvensk er gratis, åpen og tilgjengelig for alle som ønsker å lære seg kvensk, sier Leena Niiranen, professor i finsk og kvensk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, Universitetet i Tromsø. Kuva: Liisa Koivulehto

På https://kvensk.uit.no vil du finne tekster, oppgaver og korte filmer på kvensk. Nettstedet er åpent og tilgjengelig for alle som ønsker å lære seg kvensk.

Nettstedet er skapt av ansatte ved finsk og kvensk ved UiT i samarbeid med Result (en avdeling under Universitetsbiblioteket).

Nettstedet heter Meiđän joukko  («gjengen vår» på norsk).  Den tenkte gjengen her er kvenskstudentene ved UiT. En del av handlingene skjer i Tromsø by og på universitetsområdet, mens videofilmene er fra Porsanger.

– Vi startet arbeidet i 2016 og fikk en tredjedel av den summen vi hadde ønsket. Tjue mennesker har bidratt på en eller annen måte, sier professor i finsk og kvensk, Leena Niiranen.

Nettstedet er bygget på publiseringssystemet WordPress.  Fra nettstedet kommer du direkte inn i Giellatekno sine sider, og kan bruke språkverktøyene for å analysere tekster og bøye ord, samt ordboka.

Nettstedet  har 14 kapitler. Hver kapittel har tekst, lyd og øvelser. Når du hører på lydfila, kan du velge om du vil lese teksten på kvensk eller på norsk.

Eira Söderholm oon kirjoittannu tekstit. Tekstene baserer seg på Aikamatka som hun skrev til kvenskkurset i 2006. Tekstissä oon paljon repetisuunii: Samat sanat tullee tekstissä monta kerttaa. Kuva: Liisa Koivulehto

Oppleseren er Dagny Olsen fra Alta.

– Hun hadde en veldig behagelig stemme og hun leste med fin innlevelse. Dessverre døde hun bare et halvt år etter at vi gjorde opptakene. Hun visste at hun var syk, men hun ville likevel gjøre jobben, fortalte Niiranen.

Terje Aronsen fra Børselv leser oppgavetekstene.

Du vil finne over hundre bilder i tegneseriestil med snakkebobler hvor studentene snakker om hverdagslige ting.

Videosnuttene viser hvordan man snakker kvensk i praktiske situasjoner hjemme og på bygda.

Oppgavene er i pdf-format.

– Nettstedet er ikke ferdig. Meningen er å lage og laste opp nye ting etter hvert. Dette nettstedet skal leve.  Vi har derfor laga et vindu for tilbakemeldinger, fortalte Niiranen.

En av tilbakemeldingene gjaldt tekstlengden: Innsenderen mente at tekstene var for lange.

Tekstforfatteren Eira Söderholm forsvarte tekstmengden: Når teksten har lengde, er det mulig å bruke de samme ordene på nytt.

– For å lære er det nødvendig med repetisjon. Hvis tekstene er for korte, er det ikke mulig å gjenta, sa hun.

Tutkiija ja lingvisti Lene Antonsen Giellateknosta meinaa ette se oon pedagoogisesti hyvä ette tekstii oon paljon. Se ei kannatte säikkyyt.
– Det gir en mestringsfølelse når du ser at du forstår hva som står der, selv om teksten er lang, sier hun. Kuva: Liisa Koivulehto

Lene Antonsen fra Giellatekno var enig.

– Det er gull verdt med lange tekster! Når du har lest en lang tekst og skjønner at du har forstått alt, gir det en mestringsfølelse, sa hun.