Kristin Mellem leder en kvensk organisasjon med godt og vel 1 600 medlemmer på landsbasis. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvenforbundets leder, Kristin Mellem, er klar på at kvener må få medvirkning og råderett i saker som angår kvenene.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Mange kvener har vokst opp med at det er en dyd å tie. Nå er vi i ei endringstid. Det er spennende å se på framtidsmuligheter der utvikling av et kventing inngår.
Det sier leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, etter at Ruijan Kaiku skrev om Ságat-redaktør Geir Wulff som i en årrekke har tatt til orde nettopp for et kventing.
– Det trenges kvenske demokratistrukturer, og det er på høy tid at kvenene drøfter ulike modeller, sier Mellem.
Kvensk lidelse
Wulff pekte blant annet på situasjonen for samene henholdsvis før og etter etableringen av Sametinget i 1989, en situasjon han var klar på hadde bedret seg som følge av nevnte etablering.
– Etter at Sametinget kom har vi fått større gjennomslag hos nasjonale myndigheter for å ivareta samiske interesser og rettigheter på en bedre og mer respektfull måte enn tidligere, sa han til Ruijan Kaiku.
Wulff sa også at man innad i den samiske befolkningen har vært viktig å ha et demokratisk organ der viktige saker kan drøftes, og mener man må være «temmelig blind og døv» om man ikke ser at kvenfolket lider under mangelen av et tilsvarende demokratisk folkevalgt organ.
Har rettigheter
Kvenforbundets leder er verken døv eller blind, men mener man ikke nødvendigvis må gjøre alt helt likt for kvenenes del.
– Som leder av kvenforbundet mener jeg det er på høy tid å diskutere kvensk demokratideltakelse. Sametinget er nærmest en koloss sammenlignet med de små midlene som finns på kvensk side. De har handlekraft fordi de har politiske, demokratiske strukturer og økonomi. Dette er bygd opp over flere tiår, sier hun.
– Kvenene har også demokratiske rettigheter. Men vi trenger ikke nødvendigvis å kopiere alt i den samiske rettighetskampen, sier hun, og legger til:
– I senere år har det utviklet seg en retorikk som ikke bidrar til god sameksistens. Dette er en vei som mange kvener vil styre unna. Jeg tenker vi kan løfte blikket, la oss inspirere av det beste i den samiske samfunnsutviklinga. Kvenene må våge å åpne nye dører sånn at vår sak løftes til et riktig nivå. Det er fullt mulig å samtidig sørge for samarbeid som bidrar til gode naboskap.
Mange diskusjoner
Mellem sier imidlertid at Norske kveners forbund, som med sine 1600 medlemmer representerer et bredt flertall kvener her til lands, opplever å bli sett og tatt på alvor av statlige myndigheter.
– Og vi er en demokratisk drevet organisasjon. Våre meninger er drøftet gjennom et medlemsdemokrati, sier Mellem.
Hun påpeker imidlertid at forbundet har et forholdsvis nytt styre og ny ledelse, og at det er mange diskusjoner som skal forankres i lokallagene.
– Hittil har vi prioritert å spille inn behoved for kvenske kunnskapssentre der kvensk kunst og kultur inngår, sier forbundslederen.
– Kvenskundervisningen må også bygges opp. Vi har full fart framover, og framlegginga av kommisjonsrapporten blir en viktig milepæl, sier Mellem.
Berøringsangst
Samtidig som hun opplever at forbundet blir sett og hørt, er hun klar på at kvener må få medvirkning og råderett i saker som angår kvenene.
– Slik det er i dag, har kvenene ikke et politisk valgt styringsorgan. Vi mangler en balansert, folkevalgt struktur, sier hun.
– Små miljø får mye oppmerksomhet, ikke fordi de er representative, men fordi angrep på andre grupper genererer spalteplass og leserklikk. Denne uroen skaper misforståelser og berøringsangst, både i majoritetssamfunnet og blant mange kvener.
Kvensk dyd
Hun sier at det å holde tilbake og det å holde ut har vært en kvensk dyd.
– Dilemmaet er at kultur og språk dør ut hvis vi skal vente til de norske samfunnssrukturene inkluderer det kvenske. Vi har i dag ingen kvenske jurister, det mangler fagmiljø både innen kvensk helseforskning, skole, historie og samfunnsutvikling, media, kunst og kultur, sier forbundslederen.
– Dette er et formidabelt demokratisk problem som også rammer majoritetsbefolkningen, samiske miljø og det kvensk-samisk-norske naboskap. Det kvenske må på plass i landets grunnmur, og jeg tror slike endringer ville beriket demokratiet, avrunder Mellem.
Les også:
