Ruijan kveeniliiton styyri 2018-2020 meinaa ette hallituksen esitys uueksi kielilajiksi ei ole valmis. (Kuva: Liisa Koivulehto)
Helheten er ikke ivaretatt for kvensk språk, mener Norske Kveners Forbund. Dermed får deler av regjeringens forslag til ny språklov ikke forbundets støtte.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
I sin høringsuttalelse skriver NKF-RK at lovforslaget har uheldige begrep og tomme sammenblandinger, og at statens begrepsbruk vil føre til diskriminering og rangering av språkene som trenger beskyttelse.
– En tom paragraf
Kvensk nevnes to ganger i regjeringens lovforslag, i paragraf 1 og paragraf 6.
I sin høringsuttalelse av 13. november skriver NKF-RK at begrepet «nasjonalt minoritetsspråk» ikke har noe retttighetsmessig meningsinnhold, og at det har vært brukt kun av og til i norsk lovverk.
– Betegnelsen «nasjonalt minoritetsspråk» er tidligere ikke brukt i internasjonalt i eksisterende rammeverk eller praksis. Begrepet «nasjonalt minoritetsspråk», som regjeringen vil ha i lovteksten, er en tom paragraf, uten innhold rettighetsmessig, og gir dermed ingen status for språkene, skriver NKF-RK i sin høringsuttalelse.
NKF-RK peker på at begrepet «nasjonalt minoritetsspråk» brukes i Sverige, men forskjellen er at der har det et innhold, noe som mangler i Norge.
– I den svenske språkloven har svenske myndigheter gitt begrepet et eget innhold som blant annet innebærer forvaltningsområder for språkene, inkludert meänkieli. Den norske språklova som den nå er foreslått tilfører ikke betegnelsen noe liknende innhold, melder forbundet.
Uheldig sammenblanding
Forbundet skriver at begrepet «nasjonale minoritetsspråk» er en uheldig sammenblanding av status for folk og status for språket, det vil si en sammenblanding av rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Disse er to forskjellige konvensjoner som dekker hvert sitt område, heter det i høringsuttalelsen fra NKF-RK.
– Unngå hierarki
I paragraf 5 brukes begrepet «urfolksspråk». Dette mener NKF-RK vil føre til hierarki og er diskriminerende.
– Regjeringen bør støtte seg på internasjonalt etablerte begreper i stedet for svakt befestede begreper som i de foreslåtte i §5 og §6, skriver NKF-RK.
NKF-RK skriver at slik som det står nå, ender lovforslaget opp med å åpne for en rangering av språkene Norge er forpliktet til å beskytte.
– For øvrig er også begrepet «urfolksspråk» i §5 en slik begrepsmessig hybrid og sammenblanding av sakskomplekser, konvensjoner og rammeverk uten dypere forankring i internasjonal rett. (…) Derfor ville en bedre løsning være å bruke begrepet «opprinnelige språk» for de samiske språkene, kvensk, romani og romanes.
– Hierarki er diskriminerende
– At det åpnes for hierarkisk tenking i norsk lovverk bør unngås, da dette altså er diskriminerende. Dette kan ha utilsiktede konsekvenser, f.eks i en vurdering av beskyttelse av språk i hht del III av minoritetsspråkpakten der Stortinget i Meld. St. Mål og meining vedtok at det langsiktige målet for regjeringens arbeid for kvensk språk er en sterkere forpliktelse i hht del III, skriver NKF-RK.
– Ikke godt nok for kvensk
Forbundet oppfordrer regjeringen om å bruke mer tid på saken, i samråd med kvenene selv.
– For å oppsummere mener vi departementet i formuleringen av språkloven ikke har gjort en god jobb for kvensk språk og loven bærer preg av at mye arbeid gjenstår før departementet er klare til å lage en god språklov også for kvensk språk. (…) Vi vil sterkt anbefale at regjeringen og departementene innfører konsultasjoner med kvenene for å sikre at det som er ment som positive tiltak, som intensjonen er med språklova, er i tråd med folkets egne ønsker og begrepsbruk og slik er i tråd med internasjonal praksis for minoritetspolitikk og ivaretakelse av minoriteters språk og kultur.
– Vi vil gjenta og understreke vårt tidligere innspill om at en språklov må si noe om kvenenes rett til å bruke og utvikle eget språk både individuelt og som gruppe, bl.a i møte med det offentlige, skriver NKF-RK i sin høringsuttalelse.
