Mener du reindyr, grøt eller bekk?

 

Du som skriver på kvensk eller finsk: Mener du reinsdyr, grøt eller bekk? Da må du skrive det riktig: Reinsdyr er poro, grøt er puuro og bekk er puro (eller oja).

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Det er mange som snakker kvensk eller finsk, omså flytende, men skriver det etter norsk system. Da blir det ofte vanskelig, og av og til umulig å forstå betydningen.
– Problemet med å bruke norsk ortografi når du skriver på kvensk eller finsk er at det er umulig å skrive kvensk eller finsk etter norsk ortografi, sier Trond Trosterud som er professor i lingvistikk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
– Hvorfor det?
– Fordi norsk ortografi er laga for å skrive norsk og ikke finsk eller kvensk, sier han.

Frustrerende
Fram til 1936 var kvensk tillatt som et hjelpespråk i norsk skole, men så ble det slutt på også det. Det kvenske skulle utslettes. Derfor har ingen kvener som er født etter krigen fått opplæring på skolen i å lese eller skrive sitt morsmål.
Å ikke kunne skrive sitt morsmål er både frustrerende og ydmykende. De færreste av kvenene har tatt kurs i kvensk eller finsk – men vi vil skrive på kvensk! Derfor finner vi ofte fantasifulle løsninger på hvordan vi kan overføre det norske systemet for å beskrive de kvenske og finske ordene vi har på tunga. Vi bruker norsk skrivemåte som grunnlag. Av og til fungerer det til en viss grad, men ofte blir det problematisk.

– Den norske ortografien er veldig vanskelig, og den har mange unntak. Den fungerer så vidt på norsk så hvorfor skulle vi bruke det når vi ønsker å skrive på kvensk? spør språkprofessoren.

Skille mellom korte og lange lyder
– I norsk ortografi har vi også rester etter dansk ortografi, og det gjør saken enda mer rotete. Det kvenske og finske systemet er mye enklere, bemerker Trosterud.
– På norsk markerer vi forskjellen mellom lange og korte vokaler med antall konsonanter etter vokalen. Viss det er en konsonant etter er vokalen lang (hake, bak). Viss det er to konsonanter etterpå, der den ene er ei ending (suffiks) er vokalen også lang: gult (< gul), surt (< sur) salt (< å sale). Viss det er to konsonantar etterpå, er vokalen kort: hakke, takk, salt («suola»), falt (< falle), forklarer han.
På kvensk og finsk merkes korte og lange lyder med det antall bokstaver det faktisk gjelder.
– På kvensk merker vi en kort lyd med en bokstav, og når vi ha en lang lyd, skriver vi to bokstaver. Så enkelt er det, sier Trosterud.
Korte lyder har vi for eksempel i et ord som tuli – mange kjenner jo ordet tulitikku, «ildpinne», altså fyrstikk. Både u og l kan være lang. Tulli er toll på norsk, og tuuli betyr vind på norsk.
– Ord som tuli, med kort vokal med trykk i første stavelse, er helt umulig å skrive etter norsk ortografi. Den norske regelen er at den første vokalen uttales lang når det kommer bare en konsonant etter. Så for å få en kort vokal må vi skrive to l-er. Men det kan vi ikke, da får vi «tulli» (toll) og ikke «tuli». Dette går rett og slett ikke opp, det er tre ulike uttaler (tuli, tulli, tuuli) presset inn i to norske skrivemåter, sier Trosterud som anbefaler alle som vil skrive på kvensk om å gå over til å skrive det etter kvensk ortografi.

– Det fins tusenvis av kvenske ord som har dette lydmønsteret, som for eksempel haka, joki, kala, kana, kevät, kesä, käsi, mäki, piki, poro, talo, viti og vene(t). Disse kan vi ikke skrive etter norsk ortografi.
Trosterud forteller at for åtte hundre år siden hadde norsk også ord med samme lydmønster som ovenfor, men dette forsvant da språket endra seg.
Hva betyr «bora»?
– Hva er problemet med å bruke norsk ortografi?
– Et tenkt eksempel kan belyse dette. Vi kan tenke oss et kvensk ord som vi har skrevet etter norsk ortografi: «bora». Da kunne det, etter norsk system, uttales pora, purra, pura eller poora på kvensk. Altså «et bor», «å bite» eller «Riv ned!» Poora betyr ingenting. Den norske skrivemåten fungerer bare ikke! sier Trosterud.
Han har et enkelt råd:
– Hvis du vil skrive på kvensk, må du frigjøre deg fra norsk ortografi. De kvenske skrivereglene lærer du i løpet av fem minutter.

Entydige o, u og y
– Mange kvener har opplevd at de kvenske o’ene og u’ene er forvirrende. Hva sier du til det?
– Det er tre språk i verden som roter med o og u, og det er norsk, svensk og engelsk. I alle andre språk i verden er «o» bare [o], og ikke både [o] og [uu]. «u» er bare [u], og ikke både [u], og [üü]. Bokstaven «y» er alltid [ü]. I kvensk har alle bokstaver alltid samme lydverdien, uansett hvilket ord de opptrer i, sier språkprofessor Trond Trosterud.