Åse Wetås, direktør i Språkrådet, tar til ordet for å inkludere kvensk i den nye bokloven. (Kuva: Oda Hveem)
Den nye bokloven som står på trappene har utelatt kvenske forhold. I den forbindelse viser Kulturrådet og Språkrådet til den nye språkloven, som slår fast at kvensk er «kulturelt og språklig likeverdig med norsk.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I august sendte Kultur- og likestillingsdepartementet et forslag til boklov på høring, med høringsfrist 18. november. Dette ifølge regjeringens nettsider.
I den forbindelse uttalte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen at hun var stolt av å presentere et forslag til boklov som sikrer kvalitet, mangfold, bredde og tilgang for alle.
Men «mangfold» og «bredde» er relative begrep, skal vi tro Sigmund Løvåsen som er rådsleder i Kulturrådet og Språkrådet-direktør Åse Wetås.
I et innlegg på kulturdirektoratets nettside, som også er publisert i Dagsavisen 3. januar, etterlyser de nemlig kvensk, romani og romanes i den nye bokloven.
Ønsker like vilkår
Formålet med forslaget til ny boklov er å skape gode vilkår for den norsk- og samiskspråklige litteraturen, skriver Løvåsen og Wetås, før de påpeker at kvensk, romani og romanes står svakt når det gjelder skrifttradisjoner og litteratur.
«Det gjør det særlig viktig at disse språkene får ta del i de sterke strukturelle tiltakene som norsk og samisk får med bokloven», skriver lederduoen.
«Målet må være at man kan gå inn i en bokhandel hvor som helst i landet og be de bestille ei bok på kvensk, og at man kan lytte til litteratur på sitt eget språk i alle de etablerte strømmetjenestene.»
De skriver at litteraturen har en svært viktig funksjon i arbeidet med å holde språk levende og videreføre disse til nye generasjoner.
Offentlig ansvar
Løvåsen og Wetås peker på et sentralt element i den nye språkloven som startet å gjelde i år:
«Loven slår fast at kvensk, romani og romanes er kulturelt og språklige likeverdige med norsk, og at det offentlige har et særlig ansvar for å verne om og fremme disse språkene», skriver de.
Les også: Rektor lunken til kvensk navn på UiT
Det at alle de norske minoritetsspråkene i dag er truet som språk, og mangler skriftspråklig standarisering og bruk, kommer i stor grad av den fornorskningspolitikken som Norge tidligere har ført overfor minoritetene, hevder de, og skriver:
«Den norske staten har et særlig ansvar for at disse språkene ikke bare overlever, men at de kan bli vitaliserte og tatt i bruk av flere.»
Rådsleder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen (Kuva: Trym S. Warloe)
Svekker støtteordninger
De påpeker videre at både språkrådet, kulturrådet og kulturdirektoratet har ordninger som støtter minoritetsspråkene som nå ser ut til å bli utelatt fra bokloven, inkludert minoritetenes litteratur, men at ordningene alene ikke er nok til å gi språkene det nødvendige løftet.
«Våre støtteordninger blir også mindre virksomme om litteraturen på minoritetsspråkene skal ha dårligere markedsvilkår enn litteraturen på de større språkene», skriver de.
Les også: Løfter språkmangfoldet – uten kvensk
«Dersom kvensk, romanes og romani ikke får bli en del av bokloven, vil det være å legge hindringer for at disse kan revitaliseres og styrkes som kulturuttrykk, hindringer som bokloven og litteraturpolitikken allerede skal sikre at norsk og de samiske språkene ikke møter», avslutter de.
