Arve Henriksen har tatt tak i sine kvenske røtter gjennom kunsten. Søken etter musikk og annet arkivmateriale har imidlertid ikke vist seg enkelt, og musikeren er bekymret for kvensk arkivmateriale. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det finnes mye kvensk materiale, men det oppleves som «utilgjengelig.» Det hevder samstemte musikere, som er klar i sin tale: Kvensk materiale må tas hånd om og tilgjengeliggjøres på en bedre måte. Både for kreative kunstnere og samfunnet ellers. De frykter at mye vil gå tapt dersom ingen tar ansvar.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det finnes så mye kvensk stoff der ute, mye mer enn vi kjenner til, og det burde både vært samlet på ett sted og gjort tilgjengelig for allmennheten. Det sier artist Arve Henriksen, som i 2021 stod bak nyutgivelsen «Merimies muistelee – a sailor recounts» etter Alf Nilsen Børsskog.
I prosessen oppdaget Henriksen at det ikke var helt enkelt å få tak i materiale han kunne bruke.
– Det var mye rot. Selv hos nasjonalbiblioteket var det kvenske materialet ukategorisert og uoversiktlig. Det var første gang jeg savnet en plattform, en arena der jeg kunne finne alt fra kvenske melodier og opptak, til arkivmateriale og noter, og så videre. I dag er slike ting spredt for alle vinder, sier Henriksen.
– Da Arve Henriksen henvendte seg, spurte han etter kvensk musikk, men det ga «ingen treff» da jeg søkte etter det, sa nasjonalbibliotekets Hans-Hinrich Thedens til Ruijan Kaiku i 2016.
– Selv om vi i Norge har både kvensk og samisk, så har vi det ikke allikevel, sa Thedens.
Utilgjengelig
Daglig leder i Vokal Nord, Dag Håvard Hansen, støtter Henriksens ønske om tilgjengeliggjøring:
– Man knekker nakken når man forsøker å få en oversikt, sier han.
Vokal Nord har de senere år jobbet mye med kvensk musikk, noe koret har tatt inn i deres formålsparagraf at de skal gjøre. Blant annet hadde de i 2017 og 2022 en turné med kvensk musikk i forbindelse med Paaskiviikko, og så sent som i september i år var vokalensemblet på turné i Øst-Finnmark med kvenske salmer.
Les også: Gjester Øst-Finnmark med kvenske salmeskatter
– Universitetsmuseet i Tromsø skal angivelig ha et arkiv med rundt to tusen kvenske opptak, men er etter det jeg forstår er det lite tilgjengelig, sier han.
Han sier Vokal Nord kun kan melde i fra om behovet, men at noen andre, for eksempel kvenske institusjoner, må ta ansvaret. Han tror imidlertid et prosjekt rundt dette ville utløst midler:
– Jeg vil tro noen av de kvenske institusjonene ville fått penger til å igangsette et prosjekt rundt dette. Det finnes så mye materiale der ute, men det må gjøres tilgjengelig, sier Hansen.
Daglig leder i Vokal Nord, Dag Håvard Hansen, sier kvensk musikk ligger inne i korets formålsparagraf. (Kuva: Yngve Olsen)
Lukket arkiv
Ruijan Kaiku tok en telefon til universitetsmuseet for å sjekke situasjonen rundt opptakene Hansen viser til. Sentralbordet brukte først lang tid på å finne ut hvem sitt bord dette lå på i dag, og til slutt fikk vi nummeret til Ola Graff, som tidligere har jobbet med Nordnorsk Folkemusikksamling hos museet.
Han brekrefter at museet sitter på disse opptakene:
– Det finnes cirka to tusen opptak. Av disse er mellom 5 til 10 prosent publisert på universitetets nettside, sier Graff.
Les mer: Fikk du med deg disse unike lydopptakene med Ida Tuomainen?
På spørsmål om han tror det vil tilgjengeliggjøres mer fra dette arkivet, er han i tvil:
– Jeg gikk av for tre år siden, og det er vel egentlig ingen som har jobbet med det siden, sier han.
Foreslo kvensk dokumentasjonssenter
I september i fjor skrev Ruijan Kaiku en sak om forsker og statsarkivar Harald Lindbach, som så for seg et eget kvensk dokumentasjonssenter.
– I dag er kildene svært spredt, det er dyrt å reise fra plass til plass, og det krever spesiell fagkunnskap. Det jeg tenker meg, er et ordentlig dokumentasjonssenter hvor man på ett sted kan få ut alle kildene som fins. Drømmen for meg hadde vært å få en institusjon som på det viset tok vare på kvensk historie. Dette uttalte Lindbach i forbindelse med et seminar om kvensk immateriell kulturarv i Nordreisa.
Les saken her: Ser for seg et eget kvensk dokumentasjonssenter
– Det er er mangel på informasjon og tilgang, som samfunnet bør gjøre noe med. Jeg tenker at det enkleste er oppbygging av et slikt dokumentasjonssenter. Det kunne skje her, sa han, og pekte implisitt på Halti og kvenkultursenteret.
– Eller et annet sted. Det kan også være digitalt, men helst en plass du kan besøke, sa Lindbach.
Arve Henriksen sier det er vanskelig å si hvordan det han etterlyser kan gjøres i praksis, men er ikke fremmed for Lindbachs senteridé:
– Min første tanke var «Det kvenske musikkarkivet», det kunne vært en nettside, men noen måtte naturligvis hatt hånden på rattet, og et eget senter ville kunne håndtert alle typer kilder, sier han.
Arve Henriksen mener det er viktig med tilgang til materiale som rotfester, og ønsker det autentisk eller så nær som mulig. Men hvor skal han gå? Her fra åpningen av vandreutstillingen «Tuulessa – I vinden» på Halti i juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Joik og salmer
Under Arkivverket finnes i dag Samisk arkiv, som har «et nasjonalt ansvar for å ta vare på samisk dokumentasjon.» Noe tilsvarende finnes ikke for kvensk dokumentasjon.
På Samisk arkivs nettside kan en lese at «Arkivene sikres for fremtiden i spesialmagasiner. Politikere, forskere, samiske institusjoner, foreninger, reinbeitedistrikt, fiskarlag, slakterier og andre bedrifter leverer arkiver hit for å unngå tap av kunnskap for ettertida.»
Videre på nettsiden ønskes man også velkommen til å ta kontakt hvis man har noe man mener er viktig å ta vare på for framtiden:
«Det kan være film, foto, brev, dagbøker, enkeltpersoners eller foreningers arkiv, båndopptak med joik, salmer, taler eller lignende. Vi tar også vare på dokumentasjon lagret i form av CD, datafiler, digitale foto og lignende.»
«Det meste av arkivmaterialet er tilgjengelig gjennom søketjenesten Arkivportalen», heter det.
Frykter for alternativet
Arve Henriksen er bekymret for at mye vil gå tapt dersom ingenting skjer veldig snart:
– Det sitter mennesker der ute på materiale som ville vært veldig verdifullt i revitaliseringssammenheng, både for oss kreative kunstnere og allmennheten, men det finnes ingen trygg arena som kan etterspørre og ta imot slike ting, håndtere det på en god måte, for så å tilgjengeliggjøre det for omverden.
– Hadde det gjort det, ville kanskje flere vært villige til å tilgjengeliggjøre og mangfoldiggjøre det de måtte sitte på, men da måtte dette gjøres på riktig måte, sier han.
– Det kan ikke lengre være slik at vi sitter i hver vår krok og tviholder på slike ting, sier Henriksen.
Han ser for seg at det kan starte som en plattform, via et knutepunkt (en eksisterende institusjon, journ. anm.), og deretter tas videre for eksempel til et eget senter.
– Tiden er moden. Alternativet, som jeg er stygt redd for, er at mye vil gå tapt, avslutter Henriksen.
Les også:
