Mener skoleeiere må ta mer ansvar for kvenskundervisninga

Flere foreldre og elever har uttalt at nærmest har følt seg som en byrde for skolen dersom de krever undervisning i samisk eller kvensk. (Foto: Pixabay)

 

Tror det er blanding av kunnskapsmangel og holdninger, i tillegg til lærermangel, som gjør at skoler ikke tilbyr kvenskundervisning. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Nyvalgt leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto mener det er et problem at flere skoler og kommuner ikke gir et godt nok tilbud i kvensk.

– Vi ser at det er store variasjoner fra kommune til kommune og skole til skole over hvor villige de er til å tilby undervisning i kvensk. Noen steder har vi også har opplevd problemer over flere år med å få skoler og skoleeier til å ta vare på elevene som ønsker kvensk. Det virker litt som om det flere steder er litt for mye opp til skolene selv om de velger å legge opp tilbud i kvensk eller ikke, og hvordan de vil gjøre det, påpeker Kai Petter Johansen.

Sterkere vern

Hans oppfatning er at kommuner jevnt over bruker som utgangspunkt at det ikke finnes lærere tilgjengelig som har kompetanse i kvensk. Samtidig registrerer NKF-lederen at flere foreldre og elever nærmest har følt seg som en byrde for skolen dersom de krever undervisning i samisk eller kvensk.

– Vi savner et bedre vern og standardisering rundt undervisningstilbudet i kvensk, og at man må forplikte skoleeierne i større grad. Det er også viktig at skoler og skoleeiere minnes på at det kvenske har en verdi, også for skolene selv og ikke bare for elevenes del. Noen tenker kanskje at finsk er en fullgod erstatning for kvensk, og ser ikke helt verdien i språket vårt, men man vet jo at man får en bedre forståelse for kulturen gjennom språket. Dette hører sammen, sier Johansen.

For kvenorganisasjonen kan det bli aktuelt å møte skoler og kommuner der man kjenner til at det har vært utfordringer, for å skape en dialog angående kvenskundervisninga.

–Vi må nok også jobbe mer opp mot myndighetene for å få en bedre presisering i lovverket angående kvenskundervisningen slik at det ikke blir mulig å tolke feil. For det har vært et problem at lovverket har blitt tolket feil i forhold til det å tilby undervisning i kvensk, sier han.

– Det snakkes ofte varmt om kvensk og revitalisering av kvensk språk og kultur, men så stopper det noen steder opp når det skal settes ut i praksis, legger han til.

 

Manglende informasjon og kunnskap

Trygg Jakola har både vært tidligere rektor, skolesjef og nestleder i NKF-RK. Han tror at en av grunnene til at det er få elever som velger kvensk kan være at det har skortet på informasjon både til og fra skoler om retten til kvenskundervisning.

– Det har ofte vært mangel på kunnskap og informasjon. Skolemyndigheter har ikke visst så mye om retten til kvenskundervisning, og da vet heller ikke foreldre om dette, sier han og påpeker at skolene og skoleeierne har plikt til å informere om retten til å ha kvensk eller finsk som andrespråk.

Jakola mener det handler både om mangel på kunnskap, men også holdninger blant flere av de som jobber i skoleverket.

– Kanskje man tenker at det kvenske ikke er så viktig, og at det holder at man gir et tilbud i finsk, sier Jakola.

Dersom skolen eller kommunen ikke har egne lærere som kan ha fast undervisning i kvensk, er de pliktig etter opplæringsloven å kunne tilby alternative undervisningsformer i stedet for. Dette kan være fjernundervisning, samlinger eller leirskoleopphold.

– Ikke alle skoler og skoleeiere har vært flinke til å finne alternativer, konstaterer han.