«Hvis det er vanskelig for helseforetakene å gjennomføre dette, er det kanskje på tide å fjerne foretaksmodellen.» Irene Ojala er stortingsrepresentant. (Foto: Arne Hauge)
Da Irene Ojala fra Pasientfokus la fram forslag om ny paragraf i grunnloven, ble også kvensk tatt i bruk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Kvensk institutt stilte raskt opp da de fikk en noe spesiell henvendelse fra politisk hold. Det var stortingsrepresentant Irene Ojala fra Pasientfokus – et politisk parti fra Finnmark som jobber for folk sine rettigheter som pasienter i helsevesenet – som spurte om de kunne oversette den kvenske delen av det som skulle foranledige en ny paragraf 111 i Grunnloven.
Slik ble resultatet, på norsk og kvensk:
«Grunnlovsforslag fra Irene Ojala om ny § 111 om rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel.»
«Irene Ojalan ehotus uuesta §:sta 111 Pohjalaissa oikeus tarpheelisheen tervheysaphuun ja turvalisheen synnytyksheen.»
Det samme setningen ble også framlagt på samisk, og det var 30. september i år at Ojala la fram sitt grunnlovsforslag. Samtidig var hun også ute på sine sosiale medier:
«Nå er faktisk tiden inne til å grunnlovsfeste kvinners rettigheter. Og, som stortingsrepresentant så har vi mulighet til å legge fram et grunnlovsforslag. Den muligheten benyttet jeg meg av. 30. september la jeg derfor fram et grunnlovsforslag om Ny Grunnlov § 111 som skal lyde:
Statens myndigheter skal sikre retten til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.
Samtidig gikk Ojala også nærmere inn på bakgrunnen for forslaget.
«Jeg gjorde det fordi vi over år har sett at kvinner mister stadig mer av det naturlige fødetilbudet, og i stadig større grad blir – slik flere fødekvinner oppfatter det – overtalt – til å følge helseforetakenes standardiserte fødetilbud», skriver Ojala, som minner om at ingen kvinne og ingen fødsel er standardisert. Hun sier videre:
«Men kvinner er faktisk biologisk sett skapt til å føde barn – og det er viktig at vi ikke sykeliggjør friske kvinner når de skal føde. Å ta fra kvinner deres rett til medbestemmelse og rett til å bruke sin iboende føde-kompetanse kan komplisere fødselen og kvinners følelse av opplevd trygghet. Samtidig må vi sikre at kvinner som får akutte utfordringer under fødselen, selvfølgelig skal ha den hjelpen som dyktige jordmødre og leger samt annet helsepersonell kan gi dem. Vi må altså ha et tilbud som er et dynamisk samspill mellom naturlig fødsel og akuttmedisin.»
Derfor, sier stortingsrepresentanten, må det bli slutt på å sende fødekvinner ut på lange og traurige vinterstengte veier, reiser til havs og til lands.
Økonomi og mangel på fagfolk er argumenter Ojala ofte blir møtt med når hun tar til orde for målsetningen om kvinners medbestemmelse. Her går hun i rette med ambisjonsnivået på vegne av kvinner som skal føde:
«Selv om noen oppfatter det som utfordrende – så har kvinner i Norge faktisk krav på å få virkeliggjort sine rettigheter til medbestemmelse og trygghet i fødesituasjonen. Det er statens ansvar å legge til rette for nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp. Hvis det er vanskelig for helseforetakene å gjennomføre dette, er det kanskje på tide å fjerne foretaksmodellen?»
Hun oppfordrer nå alle over hele landet til å jobbe sammen for fødekvinner og brukermedvirkning framover mot behandlingen av grunnlovsforslaget.
