Kvensk institutt var et naturlig valg da FN ønsket denne erklæringen oversatt. (Illustrasjon: FNs høykommissær for menneskerettigheter)
– En jobb som krevde stor språklig presisjon, sier daglig leder for Kainun institutti.
Arne Hauge
arne@rujan-kaiku.no
Teksten er neppe den lengste, til gjengjeld er den svært viktig. Jobben krevde sin kvinne, bekrefter Hilde Skanke, daglig leder ved Kvensk institutt.
– Det var en relativt stor jobb for våre språkmedarbeidere. Teksten krevde også stor presisjon i oversettingen, noe som bidro til at jobben var en hyggelig utfordring, sier Skanke.
Det var FNs høykommissær for menneskerettigheter som ønsket menneskerettighetserklæringen fra 1948 oversatt til kvensk, da altså med oversettelseshjelp fra Kainun institutti. På kvensk heter erklæringen Ihmisoikkeusdeklarasjuuni, og består av 30 artikler om de rettigheter man har som menneske i verden.
For mer info om charteret, se FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
– Det var et fint oppdrag å få i hus, og jobben gikk greit, sier Skanke, som sier at det i tiden rundt Kvenfolkets dag var mye å henge fingrene i for instituttets folk.
– Vi hadde svært mange oppdrag fram mot midten av mars, bekrefter hun.
Se også: Menneskerettighetserklæringen på norsk
Menneskerettighetserklæringen er et hyppig oversatt dokument. For å si det pent. Faktisk satte det 30-punkters dokumentet i 2009 ny verdensrekord som det aller mest oversatte dokumentet i verden. På dette tidspunktet var dokumentet oversatt til over 300 språk. Senere har antallet oversettelser økt til 518, kan det meldes.
Menneskerettigheter på kvensk.
