Frank Jørstad har lenge vært i tenkeboksen rundt det teateret han leder. Hva sier den kvenske stemmen, hva er det kvenske perspektivet? Han mener å ha funnet noen svar. (Foto: Arne Hauge)

 

«Det er et trangt budsjett, sa de. Men, vi er jo veldig smale, sa jeg.»

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

På det nylige Kvenseminaret la teatersjef Frank Jørstad fram et «identitetsbyggende og banebrytende» teater. Grønt og bærekraftig, miljøvennlig og billig i drift. Og uten eget praktbygg.

Smalt teater?

Jørstad har lagt fram fordelene med et sånt teater i ulike møter med myndighetene, men den nøler stadig, hånden som rører lommeboken.

– Det er et trangt budsjett, sa de. Men, vi er jo veldig smale, sa jeg, minnes Jørstad at han ved en anledning sa.

– 22 000 kvadratmeter, glass og betong i fem etasjer og prislapp en milliard. Når står kventeaterets nye bygg ferdig og ikke minst hvor?

Føle for å forstå

– Det kommer ikke til å skje. Vi vil ikke ha eget teaterhus. Framtiden er å lage teater på en annen måte. Vi vil være fri. Så kan vi også produsere stykkene der det til en hver tid er best, viser Jørstad til, som i seminaret sa det slik:

– Det holder ikke bare å forstå, du må også føle. De største valgene i livet tar vi på følelser. For at den kvenske minoriteten skal få sin plass her i landet vårt, må folk forstå, men også føle det. Og scenekunsten insisterer på å være emosjonell, sa han.

Tre-stammers-stemmen

Og mens Jørstad skisserte Nasjonalteateret som et borgerskapsteater hvor man sitter inne og tenker om livet, ble Hålogaland teater etter sin oppstart i 1971 et politisk teater. I 1981 kom det samiske teateret Beaivvás med sitt natur-blikk, og nå, med oppstart i 2021, kom Kventeateret med sitt blikk på tre-stammers-møte. Et teater av og for «ett folk av mange folk.» Og denne «tre-stammers-stemmen» som så lenge har vært stille, skal nå løftes. Med sine bilder og sitt perspektiv.

– Mitt perspektiv og utgangspunkt er at det kvenske er utemennesket. Vi er ikke naturen, men vi behersker den og vi lever av den, sa Jørstad, som via kventeaterets mange scener nå altså lover et slikt utemenneske-blikk på verden.

Tenke nytt

– Et teaterhus tror jeg ikke er riktig i forhold til utviklingen av kvensk språk og kultur. Framtiden er å lage teater på en annen måte. Både når det gjelder det grønne skiftet og måten man lager teater på. Rett og slett lage mer kunst for de pengene man får. Tilgangen til fagfolk over hele verden er også lettere hvis man er mer fleksibel, begrunner han.

Vi tar med at Kventeateret er den eneste kvenske kunstinstitusjonen i Norge, og at de behøver estimert 4,7 millioner kroner i året til drift.