– Min første «opptreden» som kven

Marit Soini skal snakke om sannhet og forsoning fra kvensk perspektiv i en panelsamtale på Falstadsenteret i Levanger i neste måned. (Foto: Falstadsenteret og Elin Iversen/NTNU)  

 

Lyngen-kvenen Marit Soini skal delta på panelsamtale om sannhet og forsoning på Falstadsenteret sammen med Marit Myrvoll og Marte Hallem.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg vet ikke hvordan den samtalen kommer til å forløpe.

Det sier Lyngen-kvenen Marit Soini, som fredag 1. mars skal delta i panelsamtale om sannhet og forsoning, sammen med tidligere medlem i Sannhets og forsoningskommisjonen, Marit Myrvoll, og forfatter og filmskaper Marte Heie Hallem.

Sistnevnte står blant annet bak publikumssuksessen «Fremmed blod», som omhandler skogfinnene, fra 2021.

Det er Falstadsenteret som inviterer til arrangementet «Panelsamtale og foredrag: Sannhet og forsoning.» Arrangementet er siste del av Skogheimseminaret 2023, som bærer temaet «Over grenser.»

Soini deltar i panelet som medlem av Ruijan kväänit Keski-Norja – Norske kvener Midt-Norge.

– Fram til årsmøtet 15. februar er jeg vanlig medlem, sier hun til Ruijan Kaiku, og legger til at hun er innstilt som varamedlem til det kommende styret i foreninga.

Tok navnet tilbake

Soini, som er oppvokst på Yykeänmuotka/Lyngseidet i Nord-Troms, er utdannet filmviter og jobber til daglig i administrasjonen på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Tronjami/Trondheim.

Hun forteller at etternavnet er etter hennes tippoldefar, som i sin tid kom til Oksvik i Lyngen.

– Vi er ikke, så vidt jeg vet, i slekt med Soini i Skibotn og Hammerfest. Det er i alle fall det som er blitt sagt, sier hun.

På spørsmål om hvorfor hun har valgt å engasjere seg, forteller hun at det var lite snakk om det kvenske i hennes oppvekst, men at familien alltid har hatt en bevissthet om det kvenske opphavet.

– Hvis det var en annen innretning, som ikke var om det norske, så var det om det samiske. Men min bestefar sa alltid at han var kven og at Soini var kvensk.

Bestefaren bar imidlertid ikke slektsnavnet selv.

– Det var mamma som tok slektsnavnet tilbake inspirert av Rødberg som var prost i Lyngen. Han holdt litt på med revitalisering av det kvenske og det samiske allerede den gangen, sier Soini.

Nils Hans Olaf Ingeberg Rødberg var sokneprest i Lyngen fra 1941 til 1964.

Hard hånd

– Bestefar fortalte at han verken fikk navnet eller lære det kvenske språket fordi hans foreldre ikke ville sine barn så vondt.

– Dette har jeg hørt om hele livet, og jeg tenker ofte på hvor hard det norske storsamfunnets hånd var i og rundt Lyngen. Solhov ble bygget, og der satt jentene og sydde sine Hardangerbunader istedenfor lokale drakter, sier Soini, og legger til:

– Det kvenske og samiske ble visket ut til fordel for det norske. Det er brutalt.

Nødvendig forandring

Hun vet ikke hvordan den forannevnte panelsamtalen vil forløpe, men antar at det blant annet vil bli fokus på det deltakerne ønsker skal skje videre.

– Det tenker jeg er et viktig fokus, men det er også viktig å si at det er synd at vi kan så lite om det kvenske, at så få kan språket, men at det på en måte er forståelig samtidig.

– Samfunnet i og rundt Lyngenfjorden måtte på et tidspunkt forandre seg. Det var fiskerbønder rundt hele fjorden, og i takt med den øvrige samfunnsutviklingen måtte noe skje, forklarer Soini.

– De små gårdene og de mange ungene… det var nok et behov for en annen type stell på ting.

Hun er imidlertid klar på at det ikke var nødvendig å kvele det kvenske og det samiske av den grunn.

– Det var viktig at befolkningen fikk opplæring og bedre skolegang, og det var ikke tilrettelagt læreverk på kvensk og samisk, og foregikk kun på norsk. På den måten kan man skjønne at det skjedde, men uten å akseptere hvordan det foregikk, tenker jeg.

Falstadsenteret i Levanger. (Kuva: Falstadsenteret)

Starter med foredrag

– Dette blir på en måte min første «opptreden» som kven, ler Soini.

Arrangementet, som finner sted på Falstadsenteret i Levanger, starter med at et annet panelmedlem og tidligere medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Marit Myrvoll, skal holde et foredrag.

Her tar hun for seg arbeidet med rapporten «Sannhet og forsoning – grunnlaget for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner», som kommisjonen overleverte til Stortinget 1. juni i fjor.

Deretter følger den nevnte panelsamtalen, før det blir anledning for publikum til å stille spørsmål i etterkant.