Fra venstre: Ordfører Ørjan Albrigtsen, Anna-Kaisa Räisänen fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, Annie Blomli fra Halti kvenkultursenter IKS, biblioteksjef Wenche Ratama, «primus motor» Unni Elisabeth Huru fra Norske kveners forbund og historiker Helge Guttormsen hadde alle sine roller for det som foregikk på Kiilgården torsdag 3. november. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det ble en kveld for minnebøkene på ærverdige Kiilgården da Skjervøy kommune, Norske kveners forbund og Halti kvenkultursenter inviterte til markering av 500 år med kvensk bosetting her til lands.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Kvenske arrangementer og tilstelninger i Skjervøy kommune har ikke alltid vært fylt til randen av besøkende, men torsdag kveld var det fullt hus og god stemning når fem hundre år med kvensk bosetting i «Skjervøy tinglag» ble markert på ærverdige Kiilgården, midt i Skjervøy sentrum.
Om lag femti mennesker overvar arrangementet som skulle markere kvenenes lange tilhold i dette landet. Det ble gjort med taler og hilsner, foredrag og musikalske innslag på programmet.
Ordfører i Skjervøy kommune, Ørjan Albrigtsen, ønsket publikum velkommen. Han sa at utgangspunktet for arrangementet var et skriv fra tre utflyttede Skjervøyværinger, som gjorde kommunen oppmerksom på at det var 500 år siden Niels Qwenn betalte skatt i daværende Skjervøy sokn, og som mente det var på sin plass med en markering. Han innrømmet noe spøkefullt at han ble litt irritert da henvendelsen kom:
– Da jeg fikk brevet ble jeg litt irritert, jeg tenkte «nytt klageskriv der man gnager om noe gammel historie.» Jeg la det bort og tenkte at det ville bli fred, men det gjorde det ikke, sa ordføreren, til høylytt latter fra publikum.
Seppälä-genser
– De fortsatte å ta kontakt, og hadde ikke tenkt å gi seg med at ordføreren la saken til side. Derfra fulgte vi det opp og har jobbet godt i lag, og alle var samstemte om at vi ønsket og få til denne markeringen. Vi satte ned en arbeidsgruppe for å lage et enkelt program, og var enige om at vi skulle få dette til nå i høst. Her står vi, og det er jeg stolt av, sa Albrigtsen, som for anledningen hadde på seg en ny genser, noe han også gjorde et lite poeng ut av:
– Jeg er også litt stolt over at jeg i dag har på meg en ny genser, en Leonard Seppälä-genser, og det synes jeg er en fin markering, sa han.
Genseren er, ifølge Birgit Paulsen fra Seppalatunet på Skjervøy, utviklet av Ragnhild Steien.
– Den er utvikle etter mønster på pyntebordene på kjøreklærne til Leonhard Seppälä, og er til salgs hos oss på Seppalatunet, kunne Paulsen opplyse fra salen.
– Etter hvert som vi blir voksen er dette med identitet og opphav en viktigere del av oss, og det tror jeg gjelder mange av oss, og nå ønsket vi å ha fokus på det kvenske og hvordan vi kan løfte det, sa ordføreren videre.
Ordfører i Skjervøy kommune, Ørjan Albrigtsen, fant anledningen passende for å ikle seg sin nye Seppälä-genser. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Stolt av kommunen
Albrigtsen var heller ikke redd for å løfte fram den jobben Skjervøy kommune allerede har gjort for å løfte kvensk språk og kultur, og trakk særlig fram bibliotekets rolle.
– Jeg er stolt av den jobben kommunen har gjort gjennom årene, særlig ved biblioteket og biblioteksjef Wenche Ratama. Allerede i 2012 startet biblioteksamarbeidet i Nord-Troms (sammen med kvenkultursenteret, journ. anm.) en jobb med kvensk bokbuss og fokus på kvensk språk for elever på femte trinn. I tillegg har det vært en årlig trespråklig bokbussturné med fokus på kvensk og samisk i førskole og første trinn, sa han.
– Språk er viktig, og det vi gjør imot skolene og de yngste er viktig, og her har Wenche vært en «primus motor» og gjort en jobb som vi er veldig glad for. I tillegg markerer vi Kvenfolkets dag den 16. mars, sa Albrigtsen.
– Vi har et godt program i dag, og jeg gleder meg til resten av kvelden og over at Sannhets- og forsoningskommisjonen er til stede, sa ordføreren.
I det videre programmet fikk publikum musikalske innslag med Skjervøykoret, et innlegg ved Unni Elisabeth Huru som er nestleder i Norske kveners forbund, et foredrag ved historiker Helge Guttormsen, et innlegg ved Anna-Kaisa Räisänen fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og til sist et musikalsk innslag ved Karin Hennie Meilandstind. I pausen ble det servert kaffe og kangoskaker.
Historiker Helge Guttormsen holdt et femten minutters foredrag der han blant annet fabulerte rundt den kvenske bosettingen i området for fem hundre år siden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ruijan Kaiku fikk også en prat med ordføreren i etterkant av arrangementet.
Overrasket over oppmøtet
– Jeg tror det er viktig at vi jobber og løfter i lag, det tror jeg også er en løsning for å få mer fokus på det kvenske, sa ordføreren, med en klar henvisning til arrangementssamarbeidet mellom kommunen, Norske kveners forbund og Halti kvenkultursenter IKS.
– Vi har flotte rammer her på kulturhuset, og opptrednene fra Skjervøykoret og Meilandstind var imponerende, det var nydelig musikk. Det var utrolig bra, og det er ingen tvil om at det rører meg, sa Albrigtsen.
Ordføreren var overrasket over oppmøtet, og tror kommunens bidrag til arrangementet var viktig i så henseende:
– Det kom mange flere i kveld enn jeg hadde forventet, man er jo bestandig spent på det, men alle stoler var tatt og her var ikke plass til flere folk.
Fullt hus: Kiilgården var fylt til randen torsdag kveld. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Tror du det hjelper at kommunen har vært så aktivt inne denne gangen, og som drahjelp, for at så mange fant veien hit i kveld?
– Det tror jeg er vesentlig, og det at vi har gjort det i samarbeid med andre.
– Naturlig å følge opp
Albrigtsen mener fokuset bør ligge på nåtid og framtid for det kvenske i Skjervøy:
– Vi må fokusere på det vi gjør. Alt det vi ikke har gjort gjennom tiden hjelper oss ikke. Vi må fokusere på det som er bra, uten å gape over for mye. Vi må ha fortsatt fokus på barn og unge. Det er de som er framtiden og de som er mest åpen for å være med å ta vare på kvensk og samisk språk og kultur, sa han.
– Betyr det at dere har flere planer framover for å løfte?
– Nei, ikke noe umiddelbart, men jeg synes det samarbeidet vi har fått mellom de utflytta kvenene, biblioteket og kvenkultursenteret er naturlig å følge opp. Hva det blir vet jeg ikke, men vi må forsterke det vi allerede har, og fokuset i barnehage og skole synes jeg er viktig.
Ruijan Kaiku kommer tilbake med mer fra Skjervøy-arrangementet.
Les også:
