Veifarende kan se fram til at Norge, Noreg, Norga får selskap av Norja. (Foto: Arne Hauge)
Langt de fleste ønsket at kvensk skulle med.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Nå skal vi blåse støvet av gammel sak. For å ta det i riktig rekkefølge, så var det den 4. mai i 2021 at Stortinget vedtok det nordsamiske Norga og det kvenske Norja som offisielle navn på landet vårt. Straks etter ble blant andre Vegdirektoratet satt til å følge stortingsvedtaket gjennom nødvendige regelendringer.
Det betød blant annet behov for nye riksgrense-skilt ved grenseovergangene i nord. En sak vi skrev om i juni og i august 2022. Vi kunne da melde følgende fra Statens vegvesen:
«Våre retningslinjer sier at ved grenseoverganger i Troms og Finnmark skal navneform på bokmål, nynorsk, samisk og/eller kvensk brukes.»
Dette framsto som noe uklart, altså hvor vidt kvensk pr definisjon skal med, men vegvesenet klargjorde at det skal det ikke. De ønsket også tilbakemelding fra de aktuelle kommunene på hva de mente, altså i forhold til å påspandere skiltene det kvenske navnet på Norge, foruten at også Sametinget skal ha et ord med i laget.
Der ble saken liggende for vår del, til vi forleden kom på den og kontaktet han vi før har snakket med om denne saken. Stein Berg-Johansen i Transport og samfunn hos Statens vegvesen.
Han bemerker korrekt nok at dette begynner å bli en stund siden, men sier videre at han var i dialog med Vegdirektoratet angående teksten til normalbestemmelsene. Han sier at de var av samme oppfatning som ham, og sier videre:
– Til selve skiltsaken så ble alle kommunene med grenseoverganger kontaktet angående hvilken tekst man ønsket å benytte på riksgrenseskiltene. Dette for å sikre oss at skiltene som settes opp er i tråd med kommunenes ønske. Vi fikk svar fra alle kommunene unntatt Sør-Varanger kommune, opplyser Berg-Johansen.
Så til svarene fra kommunene i Finnmark og Troms, altså de tilbakemeldingene som vegvesenet fikk fra kommunene, og som Berg-Johansen velvilligst har gitt oss.
For grenseovergangen til E8, ved Kilpisjärvi grenseovergang, ønsker Storfjord kommune at både samisk og kvensk påføres skiltet.
For grenseovergangen til E45, ved Kivilompolo grenseovergang, ønsker Kautokeino kommune at kvensk påføres skiltet.
For grenseovergangen til Riksveg 92, ved Karigasniemi grenseovergang, ønsker Karasjok kommune ikke at kvensk påføres skiltet.
For grenseovergangen til E75, ved Utsjoki grenseovergang, ønsker Tana kommune at kvensk påføres skiltet.
For grenseovergangen til Riksveg 92, ved Neiden grenseovergang, til Sør-Varanger kommune påføres samisk og kvensk tekst.
For grenseovergangen til E105, ved Storskog grenseovergang, til Sør-Varanger kommune påføres samisk og kvensk tekst.
Da vet vi det. Avslutningsvis til det praktiske:
– Skiltene skal være satt i bestilling, og våre byggeledere i de forskjellige områdene har nå ansvaret for den videre prosessen med at skiltene kommer opp ved grensene, sier Berg-Johansen, som sier at han beklageligvis ikke kjenner nærmere til hva status er i den prosessen.
Men at det blir Norja på om ikke alle, så i hvert fall flertallet av riksgrenseskiltene i Troms og Finnmark, synes klart.