Ragnhild Rognmo. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hun lærte ikke kvensk som barn, men har likevel alltid hatt språket med seg: – Som sang i mine ører, sier reisakvinnen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes det er veldig trivelig å være her. Man får møte andre som også er interessert i å snakke litt kvensk. Jeg synes dette er et viktig tilbud.
Det sier reisaværingen Ragnhild Rognmo (83) som deltok på torsdagens språkkafé på Halti kvenkultursenter, den tredje i rekken siden oppstart i desember.
Dagsaktuelle ting fra den kvenske verden, som «Nuorassa kohisee» og «Odd Lyng», var samtaletema rundt bordet. Men deltakerne snakket også om mer tradisjonelle ting, som kvenske stedsnavn og ord og uttrykk som har vært brukt i Raisi/Nordreisa.
Les også: Deltakerne på språkkafeen kan mer enn de tror
Rognmo har ikke tenkt så nøye over hvorfor hun deltar, men sier det er noe som trekker henne til kvenske språkarenaer som dette.
– Og du snakker jo litt kvensk?
– Jeg har gått på en del kurs opp igjennom årene. Helt fra tidlig på 1990-tallet, og synes det har vært veldig interessant å lære. Jeg husker også en del fra barndommen. Mamma og pappa snakket jo språket, sier hun.
Hun forteller at hun selv aldri lærte seg språket som barn.
– Mutta minula oli aina korvat auki. Jeg hadde bestandig ørene åpne, ler Rognmo.
– Så en del har jeg med meg fra barndommen, ting som jeg husker. Jeg har alltid syntes det har vært lett å lære språket, og det er sikkert fordi jeg har hatt det med meg. Det ble jo snakket hjemme når naboene kom på besøk.
– Så lydene har aldri vært helt fremmed?
– De har ikke det. Det er nesten som sang i mine ører, sier Rognmo.
På spørsmål om hvordan hun planlegger å feire den kvenske nasjonaldagen, sier hun at hun skal feire med å delta på et kurs. Denne gangen handler det ikke om språket, men fortsatt relevant i kvensk sammenheng:
– Jeg skal lære meg å veve komagbånd som jeg skal bruke til kvendrakten som jeg holder på å få sydd, avrunder Rognmo.
