Mistet nesten tre måneder kvenskundervisning

Familien Vidal Wilhelmsen syns det er dumt at skolen sløyfet kvenskundervisning. (Foto: Privat)

 

Kvensk sto ikke på ukeplanen under koronatida: Siden 12. mars har elever i kvensk så og si ikke fått undervisning.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

– Kvenskundervisning har blitt skadelidende under koronatiden, sier Lisa Vidal Wilhelmsen, hun har to barn i grunnskolen i Lakselv i den trespråklige kommunen Porsanger.

Selv etter at skolen startet opp igjen etter påske i april, har barna hennes nesten ikke fått kvenskundervisning. Klassene har vært delt i mindre grupper, og lærere som har kompetanse i kvensk, har vært opptatt med å undervise i andre fag. Kvensk ble sløyfet.

Under koronatida sendte skolen ut ukeplaner for hjemmeskolen, med bare noen få fag. Kvensk var ikke blant disse. For at barna ikke skulle glemme kvensk helt, sendte kvensklæreren oppgaver til elevene.

– Vi måtte jo følge skolens ukeplan for hjemmeskole, og da ble kvensk noe i tillegg. Det var vanskelig for meg som forelder, sier Wilhelmsen. Hun syns det er dumt å sløyfe kvenskundervisningen i en kommune som har erklært seg trespråklig.

– Kvensk blir ikke verdsatt, men ansett bare som en utgiftspost. Lakselv skole bør se flerkulturellhet som en rikdom og ikke en hemsko, sier hun.

Nylig har hun hørt at kvenskundervisninga kanskje kan komme i gang igjen.

Bekymret for hva som skjer etterpå

Under koronatida har mange skoler prioritert basisfagene, og kvensk er ikke blant disse. Og verre kan det bli, i det lange løp. Gro Raattama Skanke har to barn i skolealder, ett i barneskolen og ett i ungdomsskolen, og minstebarnet går i Bærtua barnehage med kvensk språkreir.

Hun opplevde at kvensktilbudet i Lakselv ble krympet til nesten ingenting under koronatida.

–  I barneskolen ble det ikke gitt oppgaver i kvensk, mens i ungdomsskolen var det noe. Det var likevel dårligere enn i andre fag. Norsk, matte og kanskje engelsk var prioriterte fag, forteller Gro Raattama Skanke.

–  Jeg er selv lærer i kulturskolen, og forstår at det har vært vanskelig å drive skole i koronatida. Men dette varer nok bare i noen måneder. Jeg er mer bekymret for hva som skjer etter, sier hun.

Etterlyser tiltak for å bøte på lærermangelen

–  To kvensklærere i Porsanger vil snart bli pensjonister, og snart har vi to kvensklærere mindre i Porsanger, men det virker ikke som om kommunen har en strategi for å løse dette. Det er det som er det skumle, sier Raattama Skanke. Hun er en av de fire som studerer kvensk i Lakselv, et desentralisert studium organisert under Norges arktiske universitet.

– Men ingen av oss er språklærere eller lærere i grunnskolen. Vi har sett at det er nesten ingen etablerte lærere som vil spesialisere seg på kvensk. Og å dra til et annet sted for å studere kvensk på heltid er det få som kan gjøre, sier hun.

Hun etterlyser mer fleksible ordninger som gjør det mulig enten å studere hjemme, ved siden av jobb, eller gode stipender som gjøre det økonomisk mulig å studere andre steder.

– Det kan ikke være en kommunal oppgave. Det er staten som må trå til. Vi trenger stipender og frikjøpsordninger som gjør det økonomisk mulig for voksne å studere kvensk på heltid, både ett og to og tre års tid, sier Raattama Skanke.

– Og vi trenger ordninger for at folk som kan språket får lærerkompetanse. Å studere kvensk er en jobb. Hvis staten ønsker å bevare det kvenske språket, må den gi en levelig inntekt for dem som vil studere kvensk, sier Skanke.

Hun viser til redningsaksjonen som Finland starta for å berge Inari-samisk. Som følge av kraftige tiltak har antall språkbrukere økt fra 250 (i 2004)  til 300-400 personer (2018), og språket brukes daglig, også i radio.

– Ti-femten stipender per år er ikke så mye i det store løpet. Dette må man bare starte, som et pilotprosjekt. Ellers vil vi ikke ha noen kvensklærere om noen år, sier Raattama Skanke.