I møte med sambygdinger og andre folk måtte Tor Kåre Nilsen ofte oppklare hva en kven er for noe. Da fikk han en idé om å sette informasjonen mer i system. Nilsen er medlem i Norske kvener Vestland – Västaruijan kväänit. (Foto: Privat)
I påvente av at flere kvener skal gjøre seg bemerket i Bergen og omegn, må det være lov å bruke store ord om innsatsen til NKF-medlem Tor Kåre Nilsen (71). Han reiser rundt på skoler i hjemkommunen Alver og forteller om det kvenske.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Som ensom svale står Tor Kåre Nilsen fra Lindås i Alver på for kvensaken i egen kommune. Storkommunen ligger like nord for Bergen, som så langt har vært nær region-enerådende hva kvenske aktiviteter og nyheter angår. Her har da også Norske kvener Vestland sitt hovedsete, en lokalforening hvor Nilsen er medlem.
Nå har altså Alver meldt seg på i kvensk oppvåkning og revitalisering på Vestlandet, for på godt privat initiativ reiser Nilsen for tiden rundt til utvalgte skoler og lærer ungene om kvenene. Bakgrunnen, sier han, var de svar han fikk når han for nysgjerrighetens skyld – og på jevnlig basis – spurte folk om de visste hva en kven er.
– Jeg spurte stadig vekk folk jeg møtte, og bare et fåtall visste noe, sier han, og minnes at folk hadde en lei tendens til å blande sammen de to folkegruppene samer og kvener.
Skolesjefen
En misforståelse han stadig måtte oppklare, noe som vekket en idé om å sette den private opplysningskampanjen mer i system. Han sendte en epost til skolesjefen i Alver. Spørsmålet var det samme. Om kanskje hun visste hva en kven er?
– Hun måtte ærlig innrømme at hun visste bittelitt, men at hun hadde googlet kven etter at jeg tok kontakt. Jeg foreslo da at jeg personlig kunne besøke utvalgte skoler og fortelle om kvener. Og om min egen kvenske relasjon. Da ville hun ha meg inn på møte, sier ildsjelen.
Lett å se at Tor Kåre Nilsen er stolt over det kvenske. (Foto: Privat)
Møte kom i stand, fulgt av en avtale. Alver har så mye som 17 barneskoler, 6 ungdomsskoler og noen privatskoler, så skolesjefen åpnet for at Nilsen i første omgang kunne besøke to barneskoler og en montessoriskole, alle i nærheten av der han bor.
Kunne telle
– Tilfeldigvis havnet første besøk på Samefolkets dag, den 6. februar i år. Da ble begge flaggene heist ved Myking skole, sier kvenpedagogen, som sier han kjører tredelt opplegg for de tre ulike trinnene. Særlig for de minste er det ekstra viktig å legge inn en praktisk aktivitet. Og ikke bare «mase», som han uttrykker det.
– Det er viktig å bruke aktiviteter og mange bilder. Jeg lærte dem å telle på kvensk. Yksi, kaksi, kolme og videre helt opp til ti. Elevene la sjela si i det, også når det gjaldt å fargelegge kvenrosa som vi tok i bruk for å bildelegge tellingen. Om vi blir å fortsette avgjøres av tilbakemeldingene. Som så langt har vært gode, legger han til.
Noen dager etter det første skolebesøket møtte han forresten en Myking-elev sammen med far sin. Det viste seg at lærdommen hadde festet seg. Joda, poden visste godt at kven og same er to forskjellige ting, og talte raskt til tre på kvensk bare han ble hjulpet en smule i gang.
Fått til mye
I løpet av mars står Skodvin Montessoriskole og Lindås barneskole for tur, i tillegg til at ildsjelen også har på sin agenda et åpent møte på Alver Bibliotek. Klokken 18 den 18. mars, alle velkommen. Men før det; markering av den store dagen:
– På Kvenfolkets dag blir det stand med kvenske flagg og mye god informasjon. Det blir på Amfi Knarvik. Da skal vi promotere kvenene, og til det åpne møtet på biblioteket har jeg gjort klar mange slides og informasjon om kvenfolkets historikk. Om Skibotnmarkedet, om språk og minoriteter og en hel del annet, sier han.
– Vi konstaterer at du har fått til bra mye i din egen kommune?
– Ja, det føler jeg selv også. Men jeg får god oppbakking, sier han. For eksempel har foreningslederen sagt han vil prøve å få til et Alver-besøk på Kvenfolkets dag, selv om Eirik Strand får hendene fulle med hovedmarkering på Ervigen i Bergen.
En nordlending
Når det gjelder egen bakgrunn, og for å sitere ham selv, så er Nilsen «laget i nord, født og oppvokst i sør, bosatt i vest, med mye slekt østpå og midtpå og nordpå.» Mor fra Sørreisa i Troms og biologisk far fra Kjøpsvik i Nordland.
– Så jeg kaller meg selv for en nordlending med talefeil, sier han, og sier at han i mangel av bestemt dialekt raskt blir til en nordlending hvis han oppholder seg blant dem. Ei uke eller så nordpå gjør språk-susen.
Det var i en alder av 57 at Nilsen tok til å granske egen slektsbakgrunn, før han for rundt fem år siden lærte at han er av kvenslekt. Definitivt noe å ta videre, og i fjor deltok han blant annet på en av de kjente og kjære slektsgranskings-turene til Tornedalen, i regi av NKF og Slekt og Data.
Les også:
