Med sine knappe 70 år er Wilfred Hildonen en ungfole sammenliknet med visse av verdens tegne-legender. (Foto: Arne Hauge)
Han er svært bereist og kreativ som få. I vår fylte illustratør Wilfred Hildonen 70, men hånden som holder pennen – er stadig like stø.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Som folk flest syns også Wilfred Hildonen at det er artig å få oppmerksomhet. Velfortjent sådan, tør vi si, vi som jevnlig får tilsendt illustrasjoner fra hans fantasifulle palett.
Fra sagt til usagt
Selv er hovedpersonen kledelig beskjeden i forhold til den oppmerksomhet som for tiden blir ham til del, idet han parerer viraken med et hjemlig visdomsord. Det er fra Smørfjord i Finnmark, stedet som står hans hjerte nær og som han også denne sommeren besøkte:
«Det æ har sagt har æ sagt – og det ska vi la være usagt.»
Les også denne saken fra november 2019: Ingen plan om å sette strek for streken
Og det Hildonen har sagt, som vi herved lar være diskutabelt usagt, er at han for tiden er stjerne i en av de planlagte produksjonene til Siivet as. Hva filmen blir å hete er uvisst, men den inngår i Anstein Mikkelsens mange filmer under vignetten «Kvenske historier.»
God, gammel plan
– Og ja, det jeg skrev på mine sosiale medier som dere snappet opp, var at jeg tydeligvis har blitt en kvensk kulturprofil gjennom mitt arbeid for Ruijan Kaiku. Men det er viktig at dere får med ordet tydeligvis, for jeg vet jo ikke sikkert.
Sier altså Hildonen, vi møtte ham i Børselv. Også det i Finnmark, idet han og fruen hadde vendt snuten østover i fylket. De skulle kjøre over til Tana. Planen om film har for øvrig svevd en tid omkring, skal vi tro den kvenske mestertegneren.
Etter alle solemerker vil Hildonen finne sin velfortjente plass i Siivets dokumentarfilmserie kalt «Kvenske historier.» Her seg vi Kvääniwoods nye stjerne i lag med filmskaper Anstein Mikkelsen til venstre og filmfotograf Harry Johansen i midten. (Foto: Ceiça Gonçalves)
– Anstein har visst lenge tenkt å gjøre noe på dette. Nå ble det visst noe av det, i alle fall nok til å begynne på prosjektet. Og ja, det er naturligvis artig å få en slik oppmerksomhet. Det tyder på at det jeg gjør blir satt pris på, bekrefter han.
Kvenfanten
Hva Siivet og Mikkelsen og hans filmfotograf Harry Johansen videre har tenkt seg, sier Hildonen seg en smule hemmelighetsfull til, men noen vet han alltids.
– Det var visst snakk om at de skulle å komme hjem til oss i Mariestad og fortsette der. Sikker er jeg ikke, men det hadde vært artig.
Hildonen ferdes over hele Finnmark selv om han altså bor i Mariestad langt sør i Sverige. Han har også bodd lenge i Portugal, og hele tolv år i Finland om vi regner med hans fire år på Åland.
– Du liker å bevege deg? Farte rundt?
– Ja. Kanskje jeg er en farende kvenfant? Jeg har jo litt romanigener også, som kronen på verket, sier Hildonen, som sier han håper å kunne fortsette å tegne for Ruijan Kaiku.
– Så lenge jeg kan holde i en penn. Mad-tegneren Al Jafee tegnet til han var 98 og jeg er jo en ung spjæling som knapt har fylt 70, avrunder Hildonen.
Han er Ruijan Kaikus faste tegner. Legg usedvanlig merke til at denne ledertegningen er fra lenge før Ruijan Radio hørte dagens lys. (Illustrasjon: Wilfred Hildonen)
