Kvensk pratekveld på Porsanger bibliotek. (Kuva: Anneli Naukkarinen)
Jevnt over har det vært mellom åtte og ti deltakere hver gang. Nå håper de på flere, og vil gjerne lære fra seg.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Det har pågått i noen år nå, de kvenske pratekveldene i Porsanger, og det har arrangørene tilsynelatende tenkt å fortsette med.
Tirsdag 16. januar restarter nemlig Lemmijokilaiset – Norske kvener Lakselv og Porsanger kvenske språksenter pratekveldene etter en julepause. Det skjer fra klokken 18 til 20 på Porsanger bibliotek.
Herfra går det slag i slag annenhver tirsdag, i oddetallsukene, på samme sted og samme klokkeslett.
Ifølge arrangørene passer pratekveldene for både unge og gamle, de som kan kvensk, og de som vil lære.
Les også: – Å snakke kvensk krever mye – da er all motstand veldig farlig
«Vi tilpasser og lærer av hverandre», heter det i arrangementsinformasjonen.
Vil lære fra seg
– Det har vært god oppslutning, i høst var det jevnt over åtte til ti deltakere hver gang, noe som er ganske bra. Det sier Anneli Naukkarinen som er fagleder ved Porsanger kvenske språksenter.
Hun sier de har fått signaler om at det kan bli enda flere framover.
– Flere foreldre med barn som lærer kvensk har sagt at de kunne tenke seg å være med, noe som også er et mål, sier hun.
Den harde kjernen av mer eller mindre faste deltakere har bestått av en godt voksen generasjon. Flere av dem bruker også det kvenske språket i hverdagen, og de ønsker den yngre garde hjertelig velkommen inn:
– De vil gjerne lære fra seg, sier Naukkarinen.
Anneli Naukkarinen oon Porsangin kväänin kielisentterin faakijohtaja. (Kuva: Arne Hauge)
– Man må ikke kunne kvensk for å være med, men man bør jo ha en viss interesse for å lytte og lære, legger hun til.
– Det er lov å komme og prøve, dette er ikke en lukket klubb, sier hun.
Trygg arena
Språksenteret bidrar med å fasilitere, hjelpe til og støtte opp om tilbudet, opplyser Naukkarinen, før hun berømmer initiativtakerne:
– Jeg må bare berømme kvenforeninga og særlig Liv-Annie Johansen som har vært en primus motor i en årrekke.
– De har bidratt til å tilgjengeliggjøre språket og skapt en trygg arena for de som har har mista eller glemt det. Deltakerne synes det er trygt, de får lov til å prøve, og ofte kan de mer enn de selv trodde, sier hun.
– Dette er et positivt tiltak, og noe jeg tror har kommet for å bli.
Les også denne saken fra 2019:
