Møtte kreative sjeler for å lytte og lære

Sigmund Løvåsen er leder i Kulturrådet og opptatt av å gi gode rammebetingelser også for kvenske og norskfinske kunstnere og kulturutøvere. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Kulturrådsleder Sigmund Løvåsen om søknadsbunker og erkjennelse av ansvar.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Prisen for et liv i kunstnerisk frihet, er et liv fra hånd til munn. Fra prosjekt til prosjekt, og få steder er det større rift om statlige prosjektmidler enn i den jevnt økende mengden av kvenske og norskfinske kunstnere og kulturutøvere. Bare det å få byråkratene til å forstå hva kvensk og norskfinsk er tale om, har tradisjonelt vært en utfordring.

Mer penger til feltet, det må politikerne åpne for. Det siste derimot, det kan de rette vedkommende byråkrater selv gjøre noe med, skal vi tro Kulturrådets leder Sigmund Løvåsen.

– Vi er her i Vadsø for dialogmøter med kvenske og norskfinske kunstnere og kulturaktører, sier lederen, vi møtte ham på nevnte sted langt nord og øst i landet i slutten av mai i år. Det var han som åpnet ballet, og salen, den var fullsatt.

Brenner for å skape

– Ja, vi hadde håpet at det skulle bli så stort som det ble. Faktisk ble det så stort at vi måtte sette en strek for fysisk deltakelse. Men mange fulgte møtene våre digitalt, bekrefter Løvåsen, han kan bekrefte at det er en kvensk vår ute og går.

– Vi ser det også av søknadsbunkene til Kulturrådet. Søknader som kommer inn til våre ordninger innenfor ulike kunst- og kulturfelt, at det er mye energi og mange initiativer. Vi ser at det er mange der ute som brenner for å skape og formidle kvensk og norskfinsk kunst og kultur. Denne dagen har helt klart vist den kvenske blomstringen som foregår, sier han.

– Så langt har mye skjedd på dugnad, hvordan er utsiktene framover til å få mer fra staten?

Lage gode rammer

– Kulturrådet har lenge gitt tilskudd til kvenske og norskfinske prosjekter, men det er et felt som er preget av mye frivillighet og dugnad. Som det ble løftet fram også her på scenen, det er en mangel på infrastruktur og institusjoner. Noe som igjen har som resultat at det blir mye frivillighet og at det går mye fra prosjekt til prosjekt. Da er det vanskelig å planlegge ting på lengre sikt, skape forutsigbarhet for kunstnere og kulturarbeidere.

– Men det vil dere gjøre noe med, skape forutsigbarhet?

– Det vil vi. Og det er mye å ta fatt i.

– Ser du håp for framtiden om flere midler og bedre struktur?

– Ja, jeg er optimist. Vi har fått Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, en rapport som Stortinget på ingen måte kan se bort fra. Det må komme tiltak, som også må følges av store nok økonomiske rammer. Det er et ansvar som staten må ta, etter bevisst å ha forsøkt å utradere kulturer og språk i mange tiår innenfor vår landegrense. Når vi nå er i en revitaliseringsfase, så mener jeg helt klart at det er statens ansvar. Og Kulturrådets ansvar, som en stor statlig tilskuddsgiver, sier Løvåsen.

Blinde soner

Han bekrefter at det til dette ansvaret også ligger det å møte, lære av og få tilbakemeldinger fra det kvenske og norskfinske kulturfeltet. Som dialogmøtene i Vadsø var eksempler på. Panelsamtalen løftet da også fram nettopp kompetansemangelen som kvenske og norskfinske kunstnere og kulturutøvere opplever å møte. Men igjen, arbeidet er i gang, bekrefter han.

– Det er et langsiktig arbeid og ikke gjort på et møte eller noen måneder. Dagen i dag var en fin start for Kulturrådets del. Det viktige for oss var å være her for å lytte og lære, det er første steg nå som vi skal se på de blindsonene man har hatt.

– Blindsoner?

– Ja. Områder som Kulturrådet som en stor statlig aktør har tatt for lite ansvar for, sier lederen.