Foto: Maureen Bjerkan Olsen
Timo Sakari Karlsson til minne. Skrevet av Oskar Vistdal.
Mange husker med glede Timo Karlsson, tidligere finsklektor ved Høyskolen i Finnmark. 30. juli i år døde han av hjertesvikt, bare 64 år gammel – et smertelig tap for alle oss som fikk nyte hans vennskap og hjelpsomhet.
Etter sju års fremgangsrikt virke som lektor i finsk ved Islands universitet ble Timo i 1993 kalt til en tilsvarende stilling i Alta, et engagement som kom til å vare i over fire år. I løpet av denne tiden skjøttet han ikke bare undervisningen ved høyskolen på forbilledlig vis, han etterlot seg også varige spor ved å utarbeide sårt tiltrengte norskspråklige læremidler i finskstudiet. Allerede i 1993 utkom Utsyn over Finlands litteratur, mens hovedverket, den eksemplariske Finsk språklære, var ferdig til utgivelse da han fratrådte stillingen i 1997, etter det siste halve året som stipendiat ved høyskolen. Grunnet byråkratisk sommel gikk det imidlertid fire år før boken kunne utgis av Fagbokforlaget i Bergen.
Timo kom til Alta med forventning om et stimulerende flerkulturelt miljø med tre språk som han alle behersket. Årene der ble likevel en skuffelse. Overgangen fra Reykjavik med all den bys vitale kreativitet til Alta var «som å bli vekket av en hårdhendt lusing», for å låne Hans E. Kincks ord om en av sine forflytninger.
Fra kontoret hadde Timo utsikt til Kåre Grovens skulptur «Fremmed fugl», et navn som han gjerne betegnet sin tilværelse i Alta med. Skolemiljøet forekom uambisiøst, finskfaget føltes marginalisert eller endog motarbeidet – i dobbelt forstand: Generell skepsis mot finsk – relikt av angsten for «den finske fare»? – og særlig misnøyen med riksfinsk fra kvensk hold. Motsetningen mellom kvensk og finsk var en hemsko for den språk- og kulturformidling han var satt til å vareta. Oven i kjøpet var studentene lite motiverte og få fullførte studiet.
Timo var velskolert i samisk, og påtok seg i sitt siste år i Finnmark undervisning også ved Sámi allaskuvla i Kautokeino – et stimulerende oppdrag. Givende var også samarbeidet med Nordisk informasjonskontors Nøste Kendzior, som nøt godt av Timos hjelp i oversettelser fra finsk. Hun la ikke skjul på at Timo reddet henne fra mange misforståelser.
Fra Alta reiste Timo til München, hvor han virket som suksessrik universitetslektor inntil han i 2002 flyttet hjem til Helsingfors som finsklærer for innvandrere ved Aikuiskoultuskeskus. Han døde idet han skulle pensjoneres fra stillingen der, og er dypt savnet av både elever og kolleger. Måtte det evige lys skinne for Timo.