Mye mulig ble også kvenske kvinner forfulgt

Irske Anya Bergman, forfatter av den historiske romanen «The witches of Vardø.» (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

De flimrer mot oss med ond latter, flagrende kappe og magiske evner. Men Hollywood-heksene har flydd oss langt vekk fra en virkelighet der vanlige fiskerkoner ble dømt og henrettet.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I forhold til folketall og nær alle andre parametere var det oppsiktsvekkende brutalt, det som i sin tid hendte i Vardø i Finnmark. Hele 20 vanlige mennesker ble anklaget for hekseri og henrettet.

Anya Bergman blir like berørt hver gang hun drar nordover til Vardø, Vuorea på kvensk, tett på de tragiske hendelsene som fant sted der oppe for rundt 360 år siden. Sist hun besøkte fylket lengst nord fengslet hun et lydhørt publikum ved å snakket om de uhyggelige hekseprosessene. Det var under en større litteraturfestival i Alta i april i år.

Farlige tider

«The witches of Vardø» heter romanen hennes, basert på historiske fakta om heksepanikken som i 1662 og 1663 fant sted i denne fiskerbygda. Romanen tar for seg flere tiltalte kvinner, som Anna og Ingeborg, og Bergman bekrefter at det på generelt grunnlag var meget farlige tider for kvinner.

– Det var det virkelig. De fleste kvinnene som ble forfulgt var norske fiskerkoner, men også samiske og høyst sannsynlig også kvinner fra kvenske miljøer, sier hun. Selv noe så lite som å begå noen glade dansetrinn kunne gi anklager om hekseri. Fulgt av tortur og i verste fall fastknytting til en trepåle i et digert bål.

Det var da Bergman bodde sine fem år i Bergen at hun første gang hørte om hekseprosessene i Finnmark. De foregikk i Vardø, men avretting skjedde også på Kjelen utenfor det daværende kommunesenteret Kjelvik i Nordkapp kommune. Disse historiene grep henne, og en rekke besøk til Finnmark og Vardø fulgte de neste årene.

Med respekt

Boka kom i fjor og har blitt en internasjonal suksess, beskrevet av The Sunday Times som «mektig og dypt gripende.» Også omtalt som en av årets beste historiske romaner pluss nominert til årets irske bok. Vi møtte Bergman etter foredraget i Alta.

– Jeg ville virkelig fortelle denne historien, men følte et stort ansvar om å gjøre det på den riktige måten. Med stor respekt, sier forfatteren, som dermed tar et oppgjør med fantasi og eventyr og dagens populærkultur-bilde av hekser.

– Vi glemmer den sanne og tragiske historien bak. De var selvfølgelig ikke hekser, men vanlige kvinner som ble beskyldt for å være det. Samtlige av dem som ble beskyldt for hekseri anså seg selv som gode kristne, selv om de på linje med alle andre trodde både på hekser og Djevelen.

– For hvis man trodde på Gud så måtte man vel automatisk tro på Djevelen?

Ganske nervøs

– Absolutt. Det var del av den lutherske religiøse tradisjonen der oppe. Det hele inngikk som en del av danskekongens strategi om å homogenisere folket i Finnmark, enten de var samiske eller også kvenske.

– Hvordan var det å snakke foran publikum her nordpå?

– Det betød mye for meg, og jeg var ganske nervøs. Jeg har virkelig prøvd å gjøre mitt beste og være respektfull, selv om jeg altså verken er norsk eller har bodd i Finnmark.

– Det er viktig at folk kjenner denne historien. Slik at vi ikke glemmer dem som ble uskyldig forfulgt, avslutter Bergman.