– Myndighetene bryr seg ikke

Alf-Einar Hansen sa at kvenske kulturminner er synlige spor etter kulturen, og hevdet at myndighetene ikke bryr seg om disse forsvinner. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Alf-Einar Hansen peker på to viktige pukter som indikerer en levende kvensk kultur; språket og den materielle kulturarven. – Uten disse er kulturen usynlig, hevder han.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Den 16. mars holdt Alf-Einar Hansen foredraget «Kvenske kulturminner – Er de noe verdt?» på Rødekorshuset i Birtavarre/Pirttavaara i Kåfjord kommune. Om lag tredve personer fant veien til arrangementet, som var en del av Kåfjord kvenforening/Kaivuonon kveeniseura sin markering av Kvenfolkets dag. Styremedlem i kvenforeninga, Gerd Steinnes Nilsen, har omtrent 24 år bak seg som kulturkonsulent i Kåfjord kommune. Hun var både imponert og fornøyd etter foredraget.

– På én kveld lærte jeg mer om kvensk byggeskikk enn på hele min tid som kulturkonsulent i kommunen, sier Nilsen til Ruijan Kaiku.

– Jeg var jo selvfølgelig borti kvener og «tre stammers møte», men det var ingen fokus på kvensk byggeskikk. Jeg lyttet så godt etter at jeg nesten glemte å puste, det var så interessant og lærerikt, sier Nilsen.

Les også: Markerte dagen med film og foredrag

Under foredraget fikk publikum en smakebit på det Hansen hevdet kunne være verdens største bildesamling hva angår kvensk byggeskikk.

– Jeg har har et arkiv som strekker seg flere tiår tilbake, med bilder fra hele området, fra Karelen, Finland, Sverige og Norge, sa Hansen.

Det enorme bildearkivet har han kombinert med gravminneregistrering og slektsforskning i sin søken etter forståelse og kunnskap om kvensk byggeskikk.

– På den måten kan jeg følge slektsleddene bakover i tid og se ting i sammenheng med hverandre. Jeg ser for eksempel at noen har hatt med seg særtrekk innen byggeskikk, som har fulgt familien fra ledd til ledd.

– Det som også er interessant, er at trådene hele tiden går østover, sa han.

– Ikke kvenene som fant opp «kvenknuta»

Kvenene omtales ofte som dyktige håndverkere og bygningsfolk, og blir gjerne knyttet til den såkalte kvenknuta. Det er en teknikk som går ut på å binde laftestokkene på en spesiell måte i hjørnene, som ofte finnes på bygninger som kvener har satt opp, men Hansen sier det ikke var kvenene som fant opp knuta.

– Kvenknuta er nok eldre enn som så, det er ikke noe kvenene har funnet opp, men noe de hadde med seg. De hadde sine læremestre, sa Hansen.

– Vi skal også huske på at ikke alle kvener var eksperter, selv om de gjengs over var de dyktige med trevirke. Karelerne på sin side kan trylle med tre.

– Også de hadde sine læremestre, fortsatt østover, sa han.

Bekymret for kvensk materiell kulturarv

Den tradisjonelle kvenske byggeskikken er i ferd med å smuldre bort, og Hansen trakk fram stigmatiseringen av kvenene som en av årsakene til at det ble lagt lokk på denne kunnskapen.

– Jeg vil trekke fram to indikatorer på en levende kultur, og det er språket og den materielle kulturarven. Klokka er mer enn fem på tolv, dersom man skal redde sistnevnte, sa han.

– Dersom materielle kulturminner blir borte, er også de synlige sporene etter en unik kultur borte.

Ruijan Kaiku har tidligere skrevet at det for tiden er tre pågående fredningsprosesser i Troms, og i følge Riksantikvaren er til sammen ti kvenske kulturminner fredet fra tidligere.

– De pågående prosessene er i og for seg positiv, jeg ser positivt på det, men jeg har også ganske mange «men» tilknyttet det, sa Hansen.

Hansen sa seg bekymret idet han hevdet at det ikke finnes noen kriterier på registrering av kvenske kulturminner.

– Er de ikke verdt mer? Bør det virkelig være slik? Kvenske kulturminner er ikke viktig nok for myndighetene. Myndighetene bryr seg ikke.

– Paradoksalt nok må de kvenske kulturminnene være nokså verdifulle, sa Hansen.